Solen skinner, det er lørdag og fine dager. Jeg har fått ferdig alle mine prosjekter (jah, nesten da) som jeg skulle før ferien satte inn. Hunden Alice har fått besøk av eieren sin som nå har overtatt både sparkesykkel og hund 🙂
Nå er det ferietid og late dager. Jeg har lovet meg selv at jeg skal holde meg unna blogging og sosiale medier (noe i alle fall) i ferien. Jeg kommer vel til å legge ut en Story og et Instagram bilde hist og her. Men ellers kommer jeg til å være ganske så fraværende en måneds tid. Jeg trenger nemlig litt ferie fra sosiale medier også.
Det er ikke bare kroppen som trenger ro, hodet trenger også ro og hele meg trenger være samlet. Og som samlet person trenger å dra sammen med mannen min på ferie. Jeg husker en gang han rett og slett ba meg legge vekk telefonen og være sammen med han. Han ville at hele meg skulle være der. Vi blir så oppslukt i disse greiene og jeg er så enig med han. Kjenner litt på det jeg også, når jobben hans ikke skjønner at han er på ferie.
Etter gårsdagens ekspedisjon med sparkesykkel, http://toivosdatter.blogg.no/1530005249_hunden_alice_og_jeg_har_vrt_p_ville_veier.html , så har hunden Alice og jeg kommet frem til at vi skal ta tilværelsen litt roligere. Eller jeg har kommet frem til at jeg skal ta tilværelsen litt roligere. Til min glede. Er ikke sikker på om hunden Alice er så skrekkelig glad for det, men heldigvis er det veldig varmt, veldig tidlig, så hun kan ikke løpe så mye.
Vi får ta det piano, i alle fall frem til jeg får låne meg mer beskyttelsesutstyr enn bare en sykkelhjelm. Et forlagt ishockey utstyr kanskje? Jeg var nok litt av et syn der jeg raste forbi Lillehammer camping på en forvokst sparkesykkel, med en hund foran, med litt for stor sykkelhjelm (man kan stille den, men jeg er ganske liten, rager 152 cm over bakken), rak i ryggen, rompa stikkende elegant ut og lettere fleks i knærne. Man tror jo at man er myk og elegant slik man var når man var for noen år tilbake, det tror jeg når jeg raser i vill fart nedover bakkene på ski også. Rettelse; jeg tror jeg raser fort nedover på ski. Det går jo ikke så fort som jeg tror, det rusler litt, for jeg bremser ganske mye – er god til det blitt. Tilbake til gårdsdagens ville ferd. Jeg tror jeg pustet tre ganger på turen; en gang når vi startet, pustet inn, så et par/tre oi oi oi, så ut når jeg fikk kastet sparkesykkelen rundt ved renseanlegget og raste samme vei tilbake, forbi campingen i samme stil med noen oier, og med stor øyne også pustet ut hjemme. Pust inn, pust ut. Rene yoga øvelsen denne sparkesykkelturen – for det var jo en ren balansetrening med pust inn og ut…
JAH ishockey utstyr med ryggskinne og hele pakka er tingen, uten skøyter da….
Nei jeg tror Bungee jumping, Zip-line gjennom fosser osv. som har vært på top 10 lista er strøket. Det er for såvidt også en del annet.. som hull i navelen. Det skulle jeg ha når jeg ble 40, men så ble jeg 40 og utsatte det fordi magen skulle blir flat igjen. Nå ler jeg skrekkelig høyt for meg selv her, fordi den blir jo ikke det.. Flat altså..Det er liksom noen ting man ikke gidder lenger. Det å få flat mage er en av dem, så det ble elegant strøket av lista – dessuten gidder jeg ikke påføre kroppen min ting som gjør vondt. Jeg har alt for vondt i den fra før.
Tilbake til dagens ekspedisjon. Vi måtte forbi noen gravemaskiner og det var vanskelig nok det for hunden Alice som er redd for alt mulig, men hun greide det også hun. Gravemaskinene var ikke det verste, men det hun er reddest for, er de høye mørke mennene som er i dem. Nå ler jeg litt igjen, jeg kunne jo også fortalt henne en historie eller tre om dem også….men de historiene kan hun. Disse mennene var veldig snille og hun klarte seg veldig bra.
Det ble ikke lange ekspedisjonen i dag for Hunden Alice og meg, men vi klarer oss veldig bra for det hun har en stor hage å være i hele dagen. Hun blir jo veldig lat hun også når det er så varmt som nå. Det er vel litt ønsketenkning fra min side, men jeg liker tanken.
Hunden Alice har god utsikt over eiendommen når hun sitter øverst i hagen. Den er veeeldig bratt nemlig og sitter der av og til, men hun liker seg best på verandaen for da ser hun best hvem som kommer og går. Jeg kjenner på kroppen i dag at den ikke fikk noen spesielt med søvn i natt. Fullmåne snart og jeg er som ulven, sover lite ved fullmånetider. Jeg er et krepsebarn og et følelsesmenneske så jeg reagerer kraftig på disse greiene. Men jeg begynner jo å bli vant til disse tingene – har jo vært slik i hele mitt liv. Etter noen våkenetter kryper jeg inn i krepseskallet mitt og blir der en liten stund, så kommer jeg frem igjen.
Selv om man er et julibarn så er jeg veldig glad i våren som årstid. Det er deilig å se at Moder Jord våkner til liv og alt begynner å gro til liv igjen, etter en lang kald vinter. Våkne opp igjen etter en lang dvale. Det er godt, se blåveisen komme og når hvitveisen dekker skogbunnen da er alt fullkomment.
Så du skjønner jeg er nok mer den filosofiske typen og ikke en adrenalin junkie, http://toivosdatter.blogg.no/1530033185_jeg_en_adrenalin__junkienot_.html
Nå er jeg kommet hjem i stuen min, nyter utsikten, foran dette vinduet har jeg løst mange floker. Både tankemessige floker og floker av garn 🙂
Jeg skal koke meg en god kopp kaffe, se litt på vikingskjorta jeg skal sy til en venn også får jeg besøk av en sjamanvenninne og vi skal ha en veldig flott dag med tromming, healing og renselse.
Ha en god onsdag kos dere i solen – nyt den og takk for at du stakk innom, kanskje du blir med meg videre?
I dag morges var jeg og hunden Alice ute på en svært så vågal tur etter mitt skjønn. Jeg er i alle fall ikke en sånn adrenalin junkie. Jeg trenger ikke slike påfyll – ikke så mye av det i alle fall. Jeg skrev et lite innlegg om morgenturen til hunden Alice og meg i dag formiddag. Les om det her. http://toivosdatter.blogg.no/1530005249_hunden_alice_og_jeg_har_vrt_p_ville_veier.html
Jeg har vært med på flere slike greier, sist gang var det broren min som overtalte meg til å prøve rollerblades. Det var etter vår mor døde i 2010. Han er en slik adrenalin junkie. Han eier ikke redsel for noe. Han hadde til og med to digre bikkjer foran seg til og med. Ikke skjønner jeg at han turte.
Joda denne broren klarer jo å overtale en til det meste og fruen puttet på seg beskyttelse både her og der. Stilen var det jo så som så med og en oops her og oi der så kom jeg meg jo et par km bortover gata her. Men dere skulle sett uttrykket på dama som elegant jogget forbi meg. Uttrykket sa mer enn en setning. “Få av deg de BLADSA og kom deg inn i joggeskoa”!!!
Det ser ut som jeg har mye større fart enn jeg har, fordi brosjen la på fart på bildet i det han hastet forbi. Jeg tror jeg nesten står stille fordi jeg er mer opptatt med å si oi ,ooops og oisann. Vanskelig å kombinere de små ordene, holde seg på beina og det å komme seg fremover. Men jeg falt ikke.
Jeg kan ikke skjønne at jeg har holdt på med disse digre hundene i alle disse årene, 30 år i alt. Hatt dem på sykkel, med tralle, kjørt snørekjøring på ski og hatt dem foran meg på slede og pulk. Det har gått så det har kosta, ut av løypa inn i skauen og ja slik vi har kjørt av. Men slik går det jo når man skal lære opp disse dyra.
Men man er jo ikke ung lenger og jeg er jo ikke av de som har best helse. Men det skal sies at disse dyra har vært med på å holde denne helsa veldig ved like. Selv om det noen ganger når jeg har ligget mellom noen trær at jeg har tenkt tanken at kanskje jeg skulle valgt en annen hund. Men når man har disse to foran pulken eller sleden og slipper å bære børen på 70 kg inn til hytta selv, da. har jeg jo ikke angret. Det har jo vært flest gode dager med dem og de gangene det har gått rett til skogs (i ordets rette forstand) har jo vært fordi jeg ikke klarte svingen, eller under opplæring.
Nå har vi jo ikke denne lillegutten her mer, for han måtte vi si farvel til like før jul. Han ble gammel, slet med artrose og klarte ikke gå trappen lenger. Vi hadde 12 gode fine år sammen. Han var en håndfull å ha med og gjøre noen ganger, men jeg var heldigvis striere enn han. Dere kan kanskje skjønne hvorfor det gikk til skogs noen ganger. Ikke skjønner jeg at min bror turte å henge etter han på Rollerblades. Jeg har blitt for gammel for slike ting og redd for å falle og slå meg. Rettelse: falle og brekke noe.
Hunden Alice og jeg har bare tatt det med ro etter morgen turen vår i dag, det har jo vært ganske så varmt i dag. Vi har vært og besøkt min far. Laget en flott skygge til dem. Det er verdens beste utsikt der jeg vokste opp og hundene vil ligge der vi sitter. Så min 79 årige far og jeg laget en fin skygge til dem. De var jo uvitende om at vi holdt på i over en time.
Dette er verdens beste plass. Mjøsa ligner på en Svane, og hunden Alice koser seg nå når hun har fått skygge.
Hilsen Toivosdattera som ønsker deg en god tirsdagskveld.
Og ut bar det, og hoi som det gikk. Skulle virkelig ønske jeg hadde et gopro camera, eller hva det nå heter. For min søster har kjøpt en sparkesykkel som jeg prøvde. Ja du leste riktig. En sparkesykkel. Ikke en slik liten en altså, som man sparker litt av og til på, for jeg trengte ikke sparke noen ting fra vi startet til vi kom tilbake. Jeg BREMSET.
Jeg tenkte vel at jeg skulle hatt litt mer enn sykkelhjelm som beskyttelse der jeg rullet avgårde. Har litt dårlig balanse fra før og skulle opp på denne. Men morsomt var det. Jeg fikk ikke så mye annen trening enn balansetrening og jo, jeg fikk trening i å tørre å la det gå i full fart igjen. Sist jeg gjorde det var når jeg satte min Alaskian Malamute og min fars Boarderhuskie (borardercollie/alaskahyskie) på hver side av sykkelen og det var sau på alle kanter av meg. Det gikk ganske fort da også, og jeg husker jeg tenkte “ja ja Rita, du har da hjelm på deg i alle fall”. Jeg turte ikke sitte ned på sykkelsetet en gang og jeg bremset hele tiden, det gikk like jæ…lig fort.
Nå bremset jeg også veeeldig mye og det gikk fort, men det var det å stå og holde balansen som var den store bøygen. For du vet når man sliter med å holde balansen når man går på to bein. Også setter man i gang med et slikt prosjekt. Ler litt for meg selv her, men det gikk jo bra og Alice? Joda hun fikk sprunget av seg energien som hun skulle gjort for lenge siden og ligger fornøyd og blid på verandaen.
Nå skal vi reise en liten tur til Vingrom og besøke Stella (boarderhyskien).
Ellers har jeg holdt på med å redigere og sette inn bilder i nettbutikken og hjemmesiden min. Fy filler´n det tar tid altså. Jeg kjenner jeg ikke har så mye TÅLAMOD, men det må gjøres. Det er godt at jeg ikke har det travelt med slike ting (at det ikke er det jeg lever av), og når kroppen krangler må det bare tas hensyn til den. Men noe er kommet på plass og Sunnfjordsokken er en av den. Det er godt å ha slike ting å pusle med når en klare det 🙂
En morsom Sokk å strikke. Når jeg kom inn i mønsteret gikk det rimelig fort. Litt tynt garn syntes jeg vel kanskje merinoull var, men det er fordi jeg har holdt på med nål 10 på hekling og toving, så når jeg da skulle ned på 2 1/2 her ble det litt av en overgang. Men du verden så morsomt dette var. Gå inn på hjemmesiden min å les litt om surnfjordsokken.
Ha en fin tirsdag, nyt godværet, bli brun og fin.
Hilsen Toivosdattera som synes livet tross alt er godt og er glad du titter innom meg, håper du følger meg videre.
Hmm, jah denne damen ser jo skikkelig opplagt og sprudlende ut. Juhu liksom. Men jeg er glad altså, glad for at jeg er ferdig med denne omgangen med botox injeksjoner. Nå skal jeg bare vente noen dager så begynner de å virke. Det skal bli deilig å våkne opp uten hodepine. Jeg skulle kanskje sagt at jeg hadde skikkelig vondt nedover halsen også ser jeg på bildet :D, ler litt akkurat nå, har nok strukket mye hals i mitt liv. Må jo gjøre det jeg som rager halvannen meter over bakken : )
Dere synes sikkert jeg er dum som spøker om slikt, men jeg er nødt til å ha litt selvironi i alt dette, hvis ikke jeg hadde hatt det, så hadde jeg blitt småsprø. Slik som jeg sa til nevrologen min i dag når hun sa at hun syntes at det var jo litt for dumt at akkurat jeg skulle få denne tarmbetennelsen. En sykdom som hun nesten ikke hadde hørt om en gang. Nei, ikke jeg heller hadde det… og ja, jeg er enig med henne, jeg har ikke helt lyst til å samle på disse diagnosene, jeg synes i grunnen at nå holder det. “Hører du det kropp, nå holder det, ingenting mer å samle på, nå er det nok.” Jeg tror ikke denne kroppen lutter noe særlig øre. Den gjør som den vil. Den ligner litt på eieren sin, hun gjør litt som hun vil hun også.
Jah, 3 måneder til neste gang. Jeg mister snart oversikten over alle timer jeg løper til leger og sykehus. Alle prøver og alt som skal gjøres, hvilke resepter og medisiner som skal og må taes. Det er godt de (leger, sykehus og apotek) holder rede på meg. Jeg vil egentlig bare slappe av og fungere så best jeg bare kan og nyte så godt jeg bare kan av det som jeg kan nyte uten at jeg skal bli syk jeg, og det er jeg heldigvis blitt bedre og bedre på.
Plutselig sier det litt stopp og da må jeg bare høre litt etter hva denne kroppen prøver å fortelle meg, jeg er litt tunghørt (det var en lege som foreslo et høreapparat en gang- har ikke begynt med det enda), men jeg lytter bedre og bedre. Og til bedre jeg lytter til bedre går det.
Eller som min bror sa en gang. Ja det er noen som er litt tunglært her ser jeg…..
Ha fortsatt en god mandags ettermiddag, nå tar jeg hodet mitt med på puta og sover ettermiddagen inn der. Nyt varmen og sommeren.
Hilsen Toivosdatterea som takker for at du stakk innom og håper du blir med meg videre
Hurra! dagen er her. Botox dag, og slik som jeg gruer meg. Grunn; det er jæ….vondt og det er så mange sprøyter og det tar 20 minutter. .. som slettes ikke er lang tid hvis det ikke hadde vært vondt. MEN det blir så mye bedre etter noen dager. Etter de fant ut at en av de medisinene som er i smertelindringen hos meg var den som utløste tarmsykdommen hos meg, måtte de jo seponere de medisinene. Nå leter de jo etter medisiner som kan fungere sammen med denne sammensatte kroppen min, som ikke gir meg noe reaksjoner som gjør meg syk. For det som var så synd, de medisinene ga meg en ganske rimelig levelig hverdag. Siden jeg mistet de medisinene har livskvaliteten og smertene økt på. Hodesmertene kommet kraftig igjen. Ikke slik det var før jeg begynte med Botox, men økt på – slik at jeg våkner med hodepine klokken 1/2 4 og da er det bare å stå opp, for ligger jeg – kan jeg glemme å stå opp i det hele tatt på et par dager.
I natt var det bare å glemme å sove, da var det noe jeg hadde spist. Har ikke helt lært meg dette med hva jeg tåler og ikke tåler enda. Noe går langsomt inn. Og noe har jeg tålt, men plutselig reagerer jeg og aner ikke hvorfor.
Men la oss nå se positivt på dette da. Jeg får en ganske så rynkefri panne av denne BOTOXen 😀
OG jeg får gjort veldig mye om natta . Fikk omsider ferdig Kautokeinotøflene som jeg har strikket på ei stund. Det har vært et prosjekt mellom prosjektene.
Det ble en barnetøffel, til gutt, siden det er mønster fra herrebånd. Størrelsen er Str 35, går på min fot 😀 Jeg syntes de var veldig fine og jeg liker veldig godt garnet jeg har brukt. Det er Drops Alaska som jeg har handlet på Hobbii.no Jeg liker å handle der å få det rett på døra. Kautokeinotøflene har jeg funnet oppskrift i boken til Arne & Carlos favoritter
Jeg gjorde også de tovede barnetøflene i Snowstorm 100% ull ferdig i natt. De ble bare helt lekre. Jeg filtet på motiv fra Samisk mytologi.
Gå inn på hjemmesiden min og se litt mer om produktet.
Ha en flott mandag der ute. Jeg skriver litt senere i dag og oppdaterer hvordan damen har hatt det på sykehuset.
Hilsen Toivosdattera som er glad for du stakk innom, nyt dagen og solen og kanskje du blir med meg videre.
I morgen skal jeg får påfyll av botox sprøyter i hode og nakke. Det må til. Jeg gruer meg, for det er noe så inn i hampen vondt. Jeg skjønner ikke at folk betaler dyre dommer for å injisere dette stoffet, men det er jo ganske mange flere sprøyter jeg tar og jeg har vondt i hodet når jeg får dem.
Grunnen til jeg får disse sprøytene er jo at jeg har en kronisk migrene og går med sterke hodesmerter nesten hver dag. Nå etter raptusen med mage/tarm problematikken min så har jeg måtte kutte ut noen medisiner som hjalp veldig på smertelindringen. Så den siste tiden har hodesmertene igjen vært tiltagende. Men vi (ho Rita, ho Helmi, ho Toivosdatter og til slutt ho Laaksoa) vi biter tenne sammen og går på.
Min mann og jeg innledet St.Hansfeiringen med en deilig seiltur på Mjøsa i Vikingskipet Mjøsen Lange. Det ble ikke lange turen, men vi fikk da luftet både seilet og oss selv. Det var godt å komme en liten tur ut på på Lillehammer fjorden og klunke nedover mot Biri havet. Vi kom jo ikke så langt, for vi hadde en avtale på land. Det var jo St.Hans og vi skulle feire sammen med gode naboer.
Jeg syntes det var godt å få litt vind i håret, for jeg hadde stått inne i flere dager for å få ferdig en bestilling på noen tovede sitteunderlag og ville ha det ferdig før jeg drar på ferie. Det er godt med alt som er unnagjort.
Dette er filtet motiv fra bruteigsteinen i Etne. Gå inn på linken og les litt om det. Jeg er super fornøyd med alt jeg har fått gjort og liker ting som er unnagjort.
Sarakka skaper kroppen i sitt liv, og fører det inn i livmora. Hun hadde også ansvaret for at barnet ble født. Sarakka er ildmoderen, og man ofret daglig til henne, ved å slå en skvett av det man drakk i ildstedet. Hun var også fødselsgudinnen, og ble dyrket etter fødselen. Da kokte man Sarakka-grøt, som den nybakte moren spiste sammen med sine gifte venninner. I denne grøten stakk man tre pinner, en hvit, en svart, og en som det var skåret ringer på. Etterpå ble pinnene lagt under dørstokken, hvor de skulle ligge i tre netter. Etterpå tok man varsel av det man fant igjen under dørstokken. Varslene fortalte om morens eller barnets nære skjebne. Sarakka gav også dyrene fruktbarhet, og man ofret til henne for at mennesker og dyr skulle få avkom. Man ofret mat og drikke til disse gudinnene. Det sies at det var bare kvinner som dyrket akkaene, unntatt Sarakka, som ble dyrket av både menn og kvinner.
Noen sitteunderlag er blitt ferdige og jeg holder fortsatt på med noen. Snart ferdige med noen som skal sendes fra meg. Jeg har også en skjortel jeg må få sydd ferdig før jeg drar, men det blir neste ukes prosjekt.
Jeg bare titter innom en liten tur. Det kom et nytt garn dumpende ned i postkassen min i går og jeg gleder meg til å prøve det. Det er heter Snowstorm og er et nytt skandinavisk garn. 100% ull. Jeg har fått det fra hobbi.no, linken ligger under lenker på siden her. Jeg er veldig fornøyd med garnet jeg får fra dem. Jeg gleder meg til å gå løs på det. Idékverna ruller virkelig med en gang. :D. Har noen prosjekter som skal bli ferdig først, men dette får bli pauseprosjekt. Jeg ler litt, for hodet mitt går virkelig på høygir for tiden.
Mørketiden, går med til skriving og sommeren går med til alle andre ting. Det er jammen godt at man ikke har det travelt, for da ville jeg sannelig ikke hatt tid til noen ting. Jeg er veldig glad for at jeg har disse tingene å holde på med, for ellers ville livet ha vært veldig trist å leve. Nyt fredagen, kommer tilbake til dere når jeg har funnet ut hva jeg skal gjøre med det. (jeg vet nok hva det skal bli)
Toviosdattera som gleder seg over dagene. Takk for at du stakk en tur innom
