I dag morges var jeg og hunden Alice ute på en svært så vågal tur etter mitt skjønn. Jeg er i alle fall ikke en sånn adrenalin junkie. Jeg trenger ikke slike påfyll – ikke så mye av det i alle fall. Jeg skrev et lite innlegg om morgenturen til hunden Alice og meg i dag formiddag. Les om det her. http://toivosdatter.blogg.no/1530005249_hunden_alice_og_jeg_har_vrt_p_ville_veier.html

Jeg har vært med på flere slike greier, sist gang var det broren min som overtalte meg til å prøve rollerblades. Det var etter vår mor døde i 2010. Han er en slik adrenalin junkie. Han eier ikke redsel for noe. Han hadde til og med to digre bikkjer foran seg til og med. Ikke skjønner jeg at han turte. 

Joda denne broren klarer jo å overtale en til det meste og fruen puttet på seg beskyttelse både her og der. Stilen var det jo så som så med og en oops her og oi der så kom jeg meg jo et par km bortover gata her. Men dere skulle sett uttrykket på dama som elegant jogget forbi meg. Uttrykket sa mer enn en setning. “Få av deg de BLADSA og kom deg inn i joggeskoa”!!! 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det ser ut som jeg har mye større fart enn jeg har, fordi brosjen la på fart på bildet i det han hastet forbi. Jeg tror jeg nesten står stille fordi jeg er mer opptatt med å si oi ,ooops og  oisann. Vanskelig å kombinere de små ordene, holde seg på beina og det å komme seg fremover. Men jeg falt ikke.

Jeg kan ikke skjønne at jeg har holdt på med disse digre hundene i alle disse årene, 30 år  i alt. Hatt dem på sykkel, med tralle,  kjørt snørekjøring på ski og hatt dem foran meg på slede og pulk. Det har gått så det har kosta, ut av løypa inn i skauen og ja slik vi har kjørt av. Men slik går det jo når man skal lære opp disse dyra.

Men man er jo ikke ung lenger og jeg er jo ikke av de som har best helse. Men det skal sies at disse dyra har vært med på å holde denne helsa veldig ved like. Selv om det noen ganger når jeg har ligget mellom noen trær at jeg har tenkt tanken at kanskje jeg skulle valgt en annen hund. Men når man har disse to foran pulken eller sleden og slipper å bære børen på 70 kg inn til hytta selv, da. har jeg jo ikke angret. Det har jo vært flest gode dager med dem og de gangene det har gått rett til skogs (i ordets rette forstand) har jo vært fordi jeg ikke klarte svingen, eller under opplæring.

Nå har vi jo ikke denne lillegutten her mer, for han måtte vi si farvel til like før jul. Han ble gammel, slet med artrose og klarte ikke gå trappen lenger. Vi hadde 12 gode fine år sammen. Han var en håndfull å ha med og  gjøre noen ganger, men jeg var heldigvis striere enn han. Dere kan kanskje skjønne hvorfor det gikk til skogs noen ganger. Ikke skjønner jeg at min bror turte å henge etter han på Rollerblades. Jeg har blitt for gammel for slike ting og redd for å falle og slå meg. Rettelse: falle og brekke noe.

Hunden Alice og jeg har bare tatt det med ro etter morgen turen vår i dag, det har jo vært ganske så varmt i dag. Vi har vært og besøkt min far. Laget en flott skygge til dem. Det er verdens beste utsikt der jeg vokste opp og hundene vil ligge der vi sitter. Så min 79 årige far og jeg laget en fin skygge til dem. De var jo uvitende om at vi holdt på i over en time.

Dette er verdens beste plass. Mjøsa ligner på en Svane, og hunden Alice koser seg nå når hun har fått skygge.

Hilsen Toivosdattera som ønsker deg en god tirsdagskveld.

#blogg #side2 #flesthverdag #ethundeliv #sommer #sol #adrenalin #helse #sparkesykkel #utsikt #mjøsa