For noen dager siden ble det klart at Anne Brith Davidsen ville legge ned bloggen sin. Grunn; hun er blitt hetset offentlig i lang tid. Dråpen som fikk begeret til å flyte over var at det ble rettet direkte trusler mot hennes barn. Hva faen er det som gjør at de/vi som velger å skrive om sin/vår hverdag, er så “uheldige” og blir toppbloggere må passe oss for å ikke bli krenket på det verste offentlig, og skal vi akseptere det? Nei sier jeg. Vi må si i fra. I dag har jeg meldt kvinneguiden.no til politiet.
Anne Brith Davidsen var på God morgen Norge og fortalte at hun nå la ned bloggen sin pga netthets og offentlig mobbing. Det som fikk begeret til å renne over for henne var at det var kommet direkte trusler mot hennes barn. Hun er selv åpen om at hun nok har tråkket over noen grenser noen ganger og gjort ting hun nok ikke burde ha gjort, hun som mange andre. Himmel, jeg har vel som mange andre i mitt 53 årige liv gjort en del ting som ikke har vært så smart alltid, men jeg har lært av mine feil og tenkt at ja, ja smart var det ikke Laakso, så har jeg lært av det. Har man ikke lært så er det dumt. Men det åpner vel ikke opp for offentlig skittentøyvask og trakassering og hetsing for det, spesielt ikke mot barna.
På nettsiden Kvinneguiden.no Rampelys finnes det egne tråder med forskjellige av kjendisenes navn. ( se det her) . De som skriver på dette forumet gjemmer seg bak et alias eller de er anonyme når man poster innlegg der inne. Det er utrolig at de får lov av moderator å legge åpenlyst ut navn og direkte trakassere folk slik som kvinneguiden Rampelys gjør (forum Her )
Denne har jeg forøvrig meldt til politiet for netthets i dag. Jeg synes det er rart at moderator på siden ikke går ut og moderer slik en moderator skal gjøre. Dette forumet er åpent, man trenger ikke være medlem for å gå inn å lese. Jeg har lest alt og har ikke vært medlem i forumet for å gå inn og lese noe i det hele tatt.
En annen ting som gjør meg rasende er når voksene mennesker går ut og mobber andre mennesker, og at de er anonyme eller de er i et eller annet alias. F.eks kjendis C., EiJente husvarm, Leselusa sosial. Det er tre eksempler på hvilke “profiler” man kan gjemme seg bak. Jeg skal banne på at flere av disse nettmobberne har barn og de sender barna sine avgårde på skolen med pekefingeren oppe og ber barna være snille og ikke erte noen på skolen i dag.
Vi har null toleranse på mobbing på skolen og vi sitter på Foreldremøtene sammen med skoleledelse og klassestyrer og andre foreldre der vi snakker om hvordan vi skal løse den “harde” skolehverdagen til barna våre. Hvordan skal vi slå ned på den voksende mobbingen i skolen.
Vi har ropt og ropt til politikere og vi har omsider fått nulltoleranse på skolen. Barna skal nå si i fra til en voksenperson hvis man blir mobbet, skal det gripes fatt i med en gang. Dette er blitt politisk vedtatt på Storting, i fylkesting og i kommynestyrer. Vi skal i felleskap slå ned på mobbesamfunnet der ute og alle blir glade.
Dere voksene der ute. Dere må huske på at små gryter også har ører. Dere er rollemodeller for deres egne barn. De hører hva dere prater om, de får med seg at du er en mobber, derfor mobber ditt barn på skolen. Du er med på at ditt barn blir en mobber.
Det går ikke an å si til ditt barn at det er ok å slå barnet bak det grønne gjerdet men ikke bak det brune gjerdet. Barnet ditt forstår ikke at du spytter på Ola, men klemmer Kari. Han/hun skjønner ikke hvorfor du kaster sten på alle som bor på venstre side av vegen, men ikke på høyre side av vegen.
Du skjønner det, hvis barnet ditt skal forstå nulltoleransen i skolen, så må du også vise barnet ditt at du lever etter nulltoleransen du også. Du vet det derre med liv og lære…
Mitt barnebarn spurte meg hva jeg holdt på med her om dagen, da jeg begynte å forfatte dette innlegget. Jeg forklarte henne at jeg skulle begynne å skrive et innlegg om mobbing. Om nettmobbing. Hun spurte meg hvorfor jeg skulle skrive det. Så forklarte jeg at jeg ville skrive det fordi jeg er så sint på folk som mobber, spesielt de som gjemmer seg bak anonymitet og alias. De er de verste for de tør ikke vise sitt sanne ansikt, de er feige. De verste er de som begynner å true barn. Da kjenner jeg at jeg at den finske sisuen stiger til toppen. Mitt barnebarn var helt enig med meg. Hun fortalte meg at noen ble ertet på hennes skole og jeg spurte om de da gikk til noen voksne. Heldigvis gjorde de det. Hvem skal de som utsettes for anonyme nettmobbere gå til??
Vel jeg ser på meg selv som den voksne som sier i fra her. Skal vi finne oss i dette folkens? Skal vi som skriver på nett, som blogger, og de da som ender som toppblogger og er så uheldig å gjør en tabbe eller tre, skal de måtte finne seg i mobbingen og hetsingen? Skal vi bare sitte stille og ikke gjøre noe? Anmeld sidene du finner på nettet til politiet. Det er lett. Du trenger ikke møte opp på politistasjonen en gang, du kan gjøre det her.
Lar vi dette fortsette så har de vunnet og det gidder jeg ikke finne meg i. Blir du med?