Mens jeg sitter og venter på at vaskemaskinen skal bli ferdig (holder på med toving for meg), så holder jeg meg i aktivitet med Kautokeinotøfler. Det er fra boken Arne & Carlos favoritter og mønsteret er inspirert fra vevde bånd fra 1944, skallebånd fra Kaudokeino for menn . Jeg strikker de i Drops Alaska. Arne & Carlos har brukt vamsegarn. Det blir spennende å se hvordan de blir når de blir tovet.
Jeg strikker de i størrelse large, lager de selvfølgelig til en mann siden mønsteret er inspirert fra vevde skallebånd fra Kautokeino for menn. Tenker at kanskje det blir til mannen her i huset hvis han vil ha dem, eller det kan bli en fin gave, eller så blir de på nettbutikken min. Det er mange muligheter.
Det er gøy å lage noe, jeg er ikke laget slik at jeg sitter rolig uten noe i hendene. Det klarer jeg ikke. Jeg har alltid noe i hendene. Slik har jeg alltid vært, det er jo litt rart, selv om jeg har laget en lue en dag så føler jeg jo ikke at jeg har gjort noe spesielt, men egentlig er jeg jo ganske produktiv.
Da får jeg gå å se litt til maskinen i kjelleren, skal bli morsomt å se hvordan de også blir når de er ferdig filtet. Det er bestillingsverk. Skal ta bilde av dem og vise dere etterhvert.
dette er sitteunderlag med motiv fra den Samiske mytologien. Det er maderakka med Juksakka, Uksakka og Sarakka.
Ha en fin natt, hilsen Toivosdattera som bare stakk en liten tur innom
I dag har vi klart å få i gang en vev til på vevhula. Vi har skifta absolutt alle oppheng på den og den var litt av en jobb. Vi er i grunnen ganske stolte av oss sjøl som har fått dette til, for ingen har i grunnen lært oss dette. Vi har lært oss det sjøl. Ja, vi kan jo lese da, så vi har jo lest i nesten alle de bøkene vi har. Nei sant skal sies, vi hadde hjelp av en flott dame (min enmanns kone) hjalp oss med den første veven. Vi er henne evig takknemlige for at hun viste oss det. Hadde det ikke vært for henne så hadde ting tatt litt lenger tid. Vi hadde funnet ut av det, men det hjalp oss virkelig. Så nå har vi fått i gang flere vever. Hurra !!.
Jeg begynner også å bli ferdig på denne 10 meter´n også. Noe som jeg på innrømme at jeg ser skikkelig frem mot nå altså. Gleder meg til å begynne på en matte nå. Dette har vært litt mye tynne tråder ei stund. Men fine blir dem disse løperne som skal kuttes ned til en meter stykket.
Jeg har hatt en natt som har vært særs vond, vært våken hele natta . Kroppen spiller ikke på lag og jeg synes ikke det er så veldig gøy, Kjenner meg trøtt og lei. Men heldigvis klarer jeg å være sammen med disse fine damene borte i vevhula. Der borte står tiden stille når vi jobber sammen og vi har det helt supert.
I pausene så sitter vi i pausekroken vår og skravler og drikker kaffe og jobber med andre ting. Nå synes jeg at jeg faktisk fortjener en liten hvil og en god klapp på skuldra. Så Laakso klapper seg på skuldra etter at hun har vært 10 timer i vevlokalet og går snart i seng. Jeg koser meg der borte, og jeg koser meg her hjemme
Toivosdattera som takker for at du stakk innom, ha en super kveld.
Her ryddes og ryddes det på harde livet. Jeg begynte å lete etter noe på søndag. Sendte så en melding til reservedatter jeg har og spurte om hun hadde begynt å samle på bøker, det hadde hun. Ba henne komme å hente noe her. For her skulle ryddes. Bøkene etter et langt liv skulle nå bort, nå er jeg lei av å lete etter ting som bare skal legges litt der…. så ligger de ikke der når jeg skal ha det.
Min reservedatter kommer og plukker med seg 3 banankasser med bøker, 3 banankasser skal til ting og tøy. Jeg hoster og nyser og kjenner astmatiske lunger snører seg skikkelig sammen. Støvet har fulgt med som nissen på lasset i like mange år som disse bøkene har fulgt med. Bøkene har fulgt meg fra min første hybel på Gjøvik da jeg var 16 år, til Oslo, til Tromsø, Bodø, Stavanger, til Oslo igjen og tilbake til Lillehammer igjen i 2001 – de har blitt flyttet 2 ganger i Lillehammer også før de kom til dette huset. Jeg husker etter skilsmissen med min exmann så var det jeg gledet meg mest til var å få pakket opp bøkene mine. Jeg satte dem omhyggelig inn i bokhyllen og leste dem alle en gang til. Det må da sies at jeg ikke hadde sett dem på 2 år.
Så møtte jeg min nåværende mann og vi fikk forent alle våre bøker, og nå har jeg altså skilt meg av med nesten alle sammen. Jeg må innrømme at jeg er litt trist, men samtidig føler jeg veldig lettelse. Vi har kasser i kjelleren som skriker om å komme opp og frem i lyset. Problemet er at uansett hvor mye jeg rydder i disse hyllene, så synes det jo IKKE. Det er som de formerer seg mens jeg rydder?? Jeg har klart å frigjøre noen hyller (3 av hvor mange??) og der har jeg nå fortet meg og satt noen ting slik at ikke de bøkene som står igjen formerer seg i løpet av natta.
Nå har jeg satt min mann på saken, han får ta nattvakta, kanskje han klarer det jeg ikke klarer. Nemlig å utrydde en del av de som er igjen.
I går heklet jeg meg en bohemlue. Jeg kaller den Bohemliv. Den er i herlige printfarver og er heklet i Woolpower print 100% ull. Jeg var litt usikker på om den ville klø litt, men det gjør den ikke. Gleder meg til å bruke den i sommer når vi skal på blåtursommerferie.
Garnet er morsomt og finnes i flere fargesammensetninger, jeg elsker jo denne printen. Jeg jobber ganske mye for tiden for å få ferdig en del ting før jeg skal reise på ferie.
Jeg har også fått laget opp et par tøfler. Nå skal jeg bare skrive ned hvordan jeg laget dem. Det første bilde er et par barnetøfler
som måler 15 cm – til en 1.åring. Garnet jeg har bruk er Drops Eskimo. Tøflene er heklet og tovet, de er heklet i ett stykke. Motivet er filtet.
Motivet som er filtet er fra Samisk mytologi og er Juksakka. Motivet er Juksakka (Buekona). Juksakka kunne gripe inn i morens liv og forandre pikebarnet til guttebarn. Det kan se ut som om at alle i utgangspunktet var jenter, og at Juksakka måtte gripe inn, for at barnet skulle bli gutt. Hun beskyttet guttebarnet og sørget for at han ble en god jeger.
Dette er tøfler i størrelse 35, også heklet i ett stykke og tovet. Garnet er det samme som på de andre – Drops Eskimo. Her kommer også det filtede motivet fra Samisk mytologi og motivet er Sjamanen.
Sjamanen er ofte avbildet med runebomma i handa, og har med seg de dyrene som han bruker når han ferdes i åndeverdenen: noaidereinen, noaidefuglen og noaidefisken. Her er han alene men med runebomma i hånda. Disse sitter som støpt på mine føtter.
Som dere ser så går ikke hælkappa så langt opp, men den sitter godt på foten. Jeg har heklet med dobbelt tråd så det blir godt hold, så skal jeg sy på en skinnsåle under.
Nå skal jeg bort på vevlokalet, vi har hatt noen som har prøvd å komme seg inn i lokalene våre, heldigvis så har de bare knust vinduer. Blir ganske irritert at de ikke kan la ting være i fred. Nå skal jeg drikke kaffekoppen min, gå bort i vevlokalene til prosjekter der og så dra hjem og fortsette prosjektene mine.
Ha en god mandag der ute, titt gjerne innom min Facebook side som heter Rita Laakso
Hilsen Toivosdattera som er glad for at du stakk innom og kanskje du følger meg videre
«Turid” (96): Hva betyr det for et menneske å bli fratatt sitt navn når hun kommer til skolen? Hvorfor har noen brukt hele sitt liv og alle sine krefter på å bli kvitt sin samiske identitet? Hva gjorde internat og skole med barna? Hva gjorde kirka? Illustrasjonsfoto: Colourbox (Tatt fra Avisen Nordlys se lenke)
Jeg har skrevet om det før her på bloggen. Mine samiske/kvenske og Finske røtter. Nå kommer det en sannhetskommisjon på Stortinget. Ikke en dag for tidlig. Jeg vet ikke hva jeg skal håpe på hva det skal komme ut av det. Men jeg håper at alle de som har blitt fratatt sine navn som fortsatt lever kan få tilbake sin identitet.
Jeg tenker på filmen «Sameblod», jeg tenker på min farmor og min far. Jeg tenker på meg selv som hele livet har gått og savnet disse språkene, denne biten inne i meg selv, identititeten
For en hel generasjon, kanskje fler, er det for sent med en sannhetskommisjon. Men det er godt det kommer en, det viser at Stortinget setter handling bak ordene sine. « Samenes politiske og akademiske miljø er bredt representert. Historikerne Einar Niemi og Ivar Bjørklund kjenner saksfeltet inngående, men har nok litt ulikt ståsted i noen saker. Jusprofessor Aslak Syse er et interessant valg, han har også bakgrunn som lege og SV-politiker i Sør-Varanger. Eks-biskop Per Oscar Kjølaas snakker selv samisk og har vært sokneprest i Karasjok, han har tillit blant samene. Dagfinn Høybråten som leder er en mann med integritet, ingen kan beskylde ham for å løpe ærend for særinteresser.»
Det som nå er viktig er at kommisjonen nå finner de stemmene som enda ikke har fått talt. Vi er mange her ute i dette langstrakte landet og vi bor både ved kysten i vest, sør, nord, i innlandet og selvfølgelig også noen i Oslo. Poenget mitt, det er mange som ikke har fortalt sin historie. Det haster for kommisjonen å få tak i disse historiene.
Min farmor dro aldri tilbake etter krigen, men hun lengtet tilbake. Det var mye vi ikke snakket om i min oppvekst, det var mye vi måtte finne ut selv.
Jeg ønsker kommisjonen velkommen og lykke til i arbeidet.
I dag er det stor feiring. I dag skal vi i noe som heter voksenbursdsg. Mitt eldste barnebarn feirer 7 årsdagen sin. Bestemor har dundrende hodepine, men lar ikke det stoppe henne når hun skal feire barnebarna. Tenker vel at jeg håper det roer seg litt før vi drar til Oslo, men uansett så må det bli feiring.
Jeg husker når jeg var barn, jeg hadde bare en feiring og det var på selve dagen. Jeg hadde aldri noen barnebursdag. Grunnen er jo ganske enkel fordi jeg har bursdag 4.juli. Jeg trodde alle flagget for meg, helt til noen forklarte at vi hadde en kronprinsesse som hadde bursdag på samme dag. Jeg sendte kort til kronprinsesse Sonja (i dag dronningen) og inviterte henne på bursdagen min til og med.
Så i dag skal vi på bursdag og feire barnet som vokser seg til. Hun gleder seg for hvert år hun blir større. Vi ønsker at hun skal beholde uskyldigheten lenge. Vi vet hva som venter henne der ute og ber en stille bønn om at hun ikke skal ha det for travelt med å komme dit.
Tiden går så fort. Vi vil gjerne ha de små så lenge som mulig. Så nå skal denne bestemora ta «hue» under armen og dra til barnebarnet sitt og nyte disse få årene de vil være sammen med oss.
Ha en god lørdag der ute, nyt solen og nyt hverandre.
Nå er det en uke siden vi var på verdens flotteste middelalderfestival på Hamar. Jeg koste meg stort. Vi hadde nydelig vær og fikk virkelig demonstrert plantefarging denne gangen. Ikke bare med garn, men også med klær. Noe som var veldig gøy.
Jegvisste jo at jeg ville få en reaksjon etter helgen, men ikke at den ville bli så kraftig. Jeg har sovet nesten hele uka. Kroppen vil ikke reagere. Jeg klarer rett og slett ikke helt våkne., men heller ikke sove ordentlig. Det er en rar følelse.
Det blir kanskje slik som dette bildet her som best kan forklare det. Min mann sier at slik vær er vakkert, man må gjette hva som er bak skodda. Mens jeg sier at det ligner det jeg har i hodet..tåkehodet… bomullshode. Samtidig begynner resten av kroppen å skrike. Nervesmerter i bena, leddsmerter, den uendelig løpingen på toalettet fordi ingenting sitter og den forbanna migrenen. Ikke en dag uten den kniven som stikker inn igjennom øyet. Så har vi jo pollen som gjør at alt renner.
Men samtidig innimellom slagene så har jeg vært litt våken, jeg har klart å nålebundet ferdig sokkene til Kai. De har jeg nålebundet i et stykke. Noe som gjør sokken mye mer fleksibel enn tubesokken
Jeg har også, begynt på et design av noen tøfler, de skal jeg legge ut bilde av når de ferdig. Jeg har også begynt på noen sitteunderlag som en dame har bestilt av meg. Veldig bra jeg får gjort noe i allefall. Og det er veldig bra jeg får bestillinger 😊
Jeg har en egen side på Facebook som heter Rita Laakso, den handler om Rita?s husflids- og håndtverksartikler. Der ser du litt mer hva jeg holder på med og det legges ut bilder gjennom hele prosessen. Det går også å kjøpe og bestille. Det går selvfølgelig an å gjøres gjennom melding her på bloggen også.
God fredag til alle sammen, og takk for at du stakk innom.
Jeg har vendt hjem fra middelalderen og synes egentlig at det var godt å komme hjem. Men vi har neimen ikke hatt det vondt på #Domkirkeodden i helgen. Den campingplassen jeg har tilbrakt helgen på, har virkelig vært en plass vi ikke hadde lyst til å dra fra. Vi har holdt på med #håndtverk, #bading, og ikke minst plantefarging. Noe som ble en overraskelse for oss denne gangen. Vi fikk litt #kjemi på kjøpet. Grunnen til det var at jeg hadde laget lågen hjemme og planten jeg brukte var krapprot. Pga brannfaren valgte jeg å varme opp dette på plate om morgenen i en aluminium – kjele, og helle det over i en jerngryte. Krapp gir en okerfarge i utgangspunktet, men ikke nå når vi brukte Aluminium – kjelen. Da skjedde det en kjemisk reaksjon. Resultatet ble nesten slik som fargen på kjolen min på bildet over. Morsomt, det var gøy når vi hadde skolebarnene på fredag og fortelle dem om det. Det ble en kjemi time også
Til slutt ble det til at vi prøvde å hive opp i klær og skinn stykker opp i vidundergryta med fargelågen. Det tok aldri slutt. På bildet over har min mann kastet linskjorta si opp i gryta. Den var i utgangspunktet naturfarget lin og ble lyseblå. Når den fikk oksygen tilførsel så ble den mørkere og mørkere. Dette var bare så morsomt. Så denne gryta har i helgen da farget 600 g garn, tre kjoler, en bukse, fire skjorter, et forkle, og en tromme. Dette har vært så gøy. I år gjorde det altså ikke noen ting om at vi hadde kaldfarging, hadde vært skrekkelig varmt å stå ved et bål i tre dager – phu.
Vi lette etter skygger og det var jo ikke noe rart. Ellers kunne vi bli skikkelig solbrent. Jeg smørte meg inn etter alle kunstens regler. Med faktor 50 i ansiktet og 30 på kroppen, men er jo lettere solbrent for det. Men jeg løp jo rundt midt på plassen, ikke mye skygger der. Det var jo ikke akkurat det største salget av ulluer, tøfler, sitteunderlag osv. denne gangen, men vi er jo ikke der for å selge så mye, vi er der for å demonstrere vårt hådtverk. Jeg liker dette veldig godt og jeg er så glad i alle disse folkene som er sammen med oss nede på sletten i “vikingcampen” ved Løtenbygningen .
Det er unge mennesker som virkelig er interessert i å være med oss og de er interessert i å lære og de var virkelig flinke til å hjelpe til. Jeg er glad de er med og jeg takker dem igjen for at de er så engasjerte. Jeg er jo litt imponert over at de gidder å henge med oss Middelaldrende på middelalderfestival, men der er sikkert spennende og morsomt for dem. Jeg holdt ikke på med dette når jeg var på denne alderen.
For de minste må jo dette være det mest fantastiske på jord, for her kan de få oppleve litt av friheten, bade, løpe naken, ingen biler, deilig. På bildet over er vikingbyen vår. Vi mangler noen telt i år, men her har vi det så koselig og barna her har det veldig fint.
Båtene gikk kontinuerlig med barn og voksne som ville ro vikingbåter. Mjøsen Lange og Olav Kvite var bare i land og byttet “mannskap”.
Vi hadde jo også tid til avslapping og til å bli underholdt og en av de som fikk meg til å le var denne karen her..
Med det ønsker jeg dere en riktig fin mandag og selv om det regner så nyt dagen. Husk at moder jord nå trenger vann. Hun er tørst og det er utrolig brannfarlig ute. La det regne noen dager.
Tusen takk for at du stakk innom en tur, kanskje du blir med meg videre, nå skal jeg lese meg litt opp på bloggene jeg følger.
Høvdingfruen nyter en stille morgenstund i solen før det braker løs her på Domkirkeodden med masse skolebarn. Høvedsmannen (det heter det når man er sjef på båten, men på land bestemmer kona), ligger fortsatt i teltet og sover. Det er stille fortsatt i leiren og det er ikke alle som har kommet enda. Jeg var oppe på toalettet kl 0600 og gadd ikke legge meg igjen. Solen var varm allerede da, så dette tegner til en het dag.
jeg ser jo at jeg bommet litt på innlegget i går, og det jeg prøvde å få frem der var at mennene er på havet (det store mjøshavet) og kvinnene bygger hus.
Mennene er på tokt og kvinnene bygger redet sitt
Domkirkeodden er jo en perle, og vi som da er båtfolk og klorer oss fast i vikingtiden, vi er så heldige at vi har fått denne plassen helt nede ved vannet.
Det ser litt glissent ut før alle teltene har kommet, og litt dumt ut når det står biler her, men du verden så deilig det er når alt er på plass. Men en ting er sikkert. Vi reiser ikke lett, det er noe stæsj.
Vi reiser ikke lett, det er noe stæsj som skal med.
Ha en god fredag det ute, kanskje vi sees her på Domkirkeodden? Takk for at du tittet innom her i alle fall. Nyt solen, nyt dagen og nyt hverandre
Fat flettet i pil, selvfølgelig formet som et skip! I dag drar vi med Vikingskipet Mjøsen Lange til Domkirkeodden på Hamar.
God torsdag i solen
I dag drar vi til Hamar for å weekenden. Det har vært stille fra meg en stund, men det er av kjente årsaker. Jeg forbereder meg til eventyret på #Domkirkeodden denne helgen. Nemlig #Middelalderfestivalen på Hamar. Jag har også hvilt mye, for slike mennesker som må visst det. Jeg er veldig flinke til å råde andre til å følge kroppens signaler, og slettes ikke så flink til å høre på egen kropp. De har vært veldig flinke til å følge meg opp fra lege og sykehus siden siste innleggelse og har funnet ut hvorfor alt renner gjennom meg, men ting tar tid før alt er i vater – det kommer nok ikke helt i vater, men det kan bli bedre og da ser jo alt så mye lysere ut igjen. Heldigvis er jeg skrudd sammen slik at jeg ser lyset best når ting er som mørkest og jeg mener det er lov til å gråte en skvett. Og gråter det gjør jeg titt og ofte, MEN de tårene er det svert få som ser. Jeg forteller om dem, men viser dem sjelden. Jepp nok om det
Hamar, Domkirkeodden, flott vær, gjøgleri og mye folk. Det er godt en stakkar har et telt å trekke seg tilbake i, men det er kjempegøy. Vi holder til nede ved Løtenbygningen. Jah så lenge vi har et vikingskip bør vi jo holde oss nær vannet. Vi har bygget opp en vikingleir der nede, klorer oss litt fast i vikingtiden enda. Der nede kan man få se litt forskjellig av håndverk bli demonstrert, få prøve karding og spinning på håndtein og forskjellig. Salg av forskjellig håndverk har vi også der nede.Hadde vært fint hvis du bor i nærheten av Hamardistiktet om du tok deg en tur til Domkirkeodden i helga.
Mjøsen Lange som du kan komme å ro som mannskap med på Domkirkeodden på Middelalderfestivalen i helga
Stor fin sommerklem fra Toivosdattera som er så glad for at du stikker innom. Holder dere oppdatert
