Jeg er snart ferdig med Asker sokken (den ene), har fått det for meg at jeg skal strikke alle sokkene som er i Nina Granlund Sætre sin bok om sokker fra hele Norge. Det er i denne boken jeg fant Helgelandssokken jeg strikket til nevøen min også, den som har kontstrikk og som er tatt fra mønster som er utstilt på Rana museum.
Helgelandsokken, kontstrikk på skaftet.
Dagen har gått med til dette her. Det har vært lite aktivitet, jeg har vært litt utenfor døra. Har hatt litt besøk i dag. Ei veldig god venninne har vært her og min kjære Kai har vært her to ganger. Jeg har sovet litt og det er kjempegodt å være et sted hvor man bare kan slappe av uten å ha dårlig samvittighet.
Underholdningen er jo så som så med, men greit nok å ha disse i bakgrunnen når jeg sitter og skriver eller jeg strikker. Det er vel ikke lenge til jeg slår på Netflix tror jeg. Det kjennes ut som det blir lite søvn i natt også. Kroppen min spiller altså ikke på lag med meg. Dette er ikke noe gøy. Det hadde vært fint hvis jeg kunne byttet ut noen deler. Nå er alt så overfølsomt at det er vondt å ha på klær igjen. Det er til og med vondt i tennene, må si at jeg gleder meg til sommer og sol.
klar for natten, men det kjennes ut som det nok blir dårlig med søvn.
I morgen må jeg prøve å gå meg en litt lenger tur. Komme meg litt i bevegelse tenker jeg. Jeg stivner helt her jeg er, rett her borte ligger vakre Maihaugen. Dit kan jeg kanskje rusle meg en liten tur ta noen fine bilder og få litt inspirasjon.
Så er det fredda igjen. Dagene ruller avgårde. Jeg har hatt en bedriten natt, (nå ler jeg litt ) i ordets rette forstand. Aner ikke helt hva jeg spiste eller drakk i går som gjorde at jeg løp på do i hele natt. I tillegg bestemte denne kroppen seg til å ha det kjempevondt. Grrr det er til å bli gal av, men det blir jeg jo ikke. Mandag har de bestemt at de skal ta Coloskopi og biopsi av tarmen, da blir jo søndag en skikkelig vond dag også, for det blir jo tømmedag. Jeg fikk tilbud om å dra hjem i helgen, men hva er vitsen jeg ligger jo bare å hviler/sover. Da får jeg ikke dårlig samvittighet over alt jeg ikke får gjort. Heldigvis var søsteren min hos meg, eller hos nevøen min (sønnen sin) i går og hun støvsuget. Snille søster´n. Jeg har ikke hatt energi til å gjøre noe slikt i det hele tatt.
I dag blir det bare prøvetaking og ellers bare å slappe av. En dusj og kanskje prøve å bevege seg litt. Kjenner jeg må bevege meg litt. Det blir å bevege seg mellom etasjene der det finnes et toalett, men været er kjempefint og jeg har lyst til å gå litt ut å trekke litt frisk luft. Men må nok i dusjen og bytte outfiten for som bildet nedenfor viser så er jo sykehusuniformen ikke noe særlig kledelig.
sykehus outfiten min
Været er nydelig, så en liten runde rundt kvartalet er sikkert ikke dumt. Jeg har fått bleiebukse (up and go), det ender vel med at jeg ikke spiser tenker jeg. Det er en grense å gå over og trekke en slik på seg. Men må man så må man er det noe som heter. For jeg kan jo ikke slutte å spise. Det er valget jeg har, slutte å spise eller ha på meg en slik.
utsikten fra rommet mitt, ser hjem.
Hodepinen er økende etterhvert som jeg skriver og jeg skjønner jo at jeg er nødt til å få i meg noen salter, mat. Kanskje det er lurt å snakker med en erneringsveileder når jeg først er her. Men som sagt så har jeg fulgt FODmap og plutselig er det noe på den som jeg plutselig kan reagere på som jeg ikke har reagert på før. Jeg er bare så glad for denne generasjonen med leger og helsepersonell som finnes nå, de er veldig imøtekommende, de er nysgjerrige og vil finne ut av ting. I mellomtiden skal jeg ta hvert trappetrinn opp til toppen for jeg vet at utsikten er fantastisk.
Jeg fikk noen av prosjektene opp. Godt å ha noe mellom fingrene.
Så er antagelig dagens prøver over. Gastroskopi er noe dritt, men jeg fikk noe til å slappe av på. Det å ha migrene når man skal gjennom noe slikt er heller ikke noe pluss, men det gikk fint. alt så fint ut, men de tok biopsi. De har tatt en haug med blodprøver og røntgen. I morgen fortsetter utredningen og da skal de vel ta biopsi av tykktarmen.
Jeg er ganske så rolig her jeg sitter. Har fått enerom og det er jeg glad for. Jeg løper jo på do i ett sett, så det hadde ikke vært noe greit for noen å dele rom med meg. Jeg er så trett hele tiden, synes det er noe jeg hele tiden klager over, men det er så utrolig vondt når jeg ikke klarer å holde øynene oppe, bare faller i søvn. Nå har jeg omsider fått på meg klærne, jeg har fått lov til å spise og drikke min morgenkaffe. Selv om morgenkaffen ikke ble inntatt før over klokken 1400. Jeg jobber litt med siden min på FB, den heter Rita Laakso. Der presenterer jeg det jeg arbeider med av husflid og håndverk. Det tar litt tid å få det til slik jeg vil, men vær tålmodig, det skal jeg prøve å være, ting tar tid. Det blir bra til slutt. Men stikk innom siden og se hvor langt jeg har kommet. Jeg har ikke noe lager enda, men jeg lager opp til bestilling.
Helgelandssokken, fra mønster funnet fra sokker utstilt på Nordlandsmuseet. Kontstrikk. Jeg strikket dem til min nevø, måtte lære meg ny teknikk fordi han ønsket seg disse. Gøy måte å strikke på.
På FB siden har jeg lagt mest inn bilder av nålebinding, plantefarget garn, tovede og filtet sitteunderlag og noe veving. Ikke så mye strikking enda. Men det kommer. Som dere ser på bildet over så finnes det veldig mange morsomme sokker. Jeg holder på med Asker sokken nå. Den er det masse mønster på, så jeg strikker den kun når jeg er alene.
Jeg er kronisk når det gjelder å ha noe mellom hendene, klarer jo ikke å sitte her uten å ha noe å gjøre. Da føler jeg meg jo helt unyttig. Jeg er jo ikke helt hjelpeløs. Bare jeg er to skritt fra ett toalett, så kan jeg jo gjøre noe. Men jeg skulle jo ønske at jeg var på vevhula sammen med mine venninner. Jeg har egentlig ikke tid til dette. Men det er jo bare tull og si det, som en av de som skrev kommentar på mitt forrige innlegg: “Helsa først, så får prosjekt være prosjekt.” Det er så sant som det er sagt.
Så i mellomtiden tar jeg på meg halvhjelmen og gjør som denne musen og bøyer nakken og går løs på musefella for å få tak i løsningen som ligger spent opp inni fella. Jeg har heldigvis noen som hjelper meg til og finne løsningen. Jeg skal bare ha på hjelmen så hodepinen ikke blir så vond.
Hvis noen av dere der ute sliter med mage/tarm og er allergisk fra før, så gå inn på NAAF (Norges Astma og Allergi Forbunds sider) http://www.naaf.no/fokusomrader/allergi-og-overfolsomhet/ og les litt om Matintoleranse/allergi – det er mye bra som står der. Aller viktigst gå til legen din og tar ikke fastlegen din deg alvorlig så bytt fastlege. Det er viktig at du blir tatt alvorlig. Jeg er veldig heldig som har en fastlege som tar meg alvorlig. Han er kjempeflink med meg. Som lege til en kroniker er ikke enkelt. Jeg har sittet og grått på hans kontor og han har hørt på meg. Jeg har aldri følt meg oversett av han og det er en sjelden god følelse å ha når man er en smertepasient. Jeg skulle gjerne ha gitt han en stor blomst.
Her oppe på denne avdelingen også, de er bare helt fantastiske. Jeg er så glad for at en yngre generasjon leger og pleiere har kommet til som setter oss i sentrum. Er jeg den eneste som føler det slik mon tro? Hører gjerne tilbakemeldinger fra andre kronisk syke om dette.
I dag skulle jeg starte dagen med en kjapp tur til legen , så skulle jeg hjem og fyre på peisen, koke kaffe, finne hjørnet i sofaen og alle mine prosjekter. Jammen sa jeg det. Jeg ba vel litt om det selv, ba jo legen om å finne ut hvorfor alt renner gjennom meg. Som sagt så gjort. Han la meg inn på akutt mottaket på sykehuset. Fint at vi skal finne ut av det, men her er jo hverken peisen min, kaffen min, sofaen min eller prosjektene mine 🙄. Prosjektene kan jo komme hit. Noen av dem i allefall.
Dette skedde i går, i dag er det torsdag og jeg har allerede vært nede på røntgen. I dag skal jeg ned på gastroskopi og de tar heldigvis dette alvorlig. Jeg har gått ned fra 62 kg. til 54 kg på under to mnd. Jeg er ikke noe undervektig og jeg hadde jublet hvis dette hadde vært normalt, men normalt er det jo ikke.
Utsikten fra sengen min. Jeg har heldigvis fått enerom. Har behov for å løpe på do i et sett og jeg sover nesten hele tiden. Blir jo utrolig slapp av dette og migrenen banker på hele tiden. Håper jeg kommer ned snart, for jeg har fastet siden midnatt. Hvis de ikke finner noe fra magesekk eller tolvfingertarm, så gjør de undersøkelser i tykktarm. Jeg håper virkelig at de finner ut hva jeg ikke tåler dette er skikkelig ille.
Håper dere alle får en fin dag der ute.
hilsen Toivosdattera som uansett ser positivt på det
bruk dagen rett. Gå i tog og gå under rett parole. Selv er jeg ikke i form til å gå, men skal gjøre som Berit Ås og følge med på TV. I mange år var 1. Mai tog en tradisjon å gå for meg. Stille opp på frokosten på SV huset, høre talen til dagens taler. Jeg har selv vært en av dem. Jeg arbeidet da i Amnesty International og min 1. Mai tale handlet om vold mot kvinner. Jeg var med og startet opp kvinnegruppa i Amnesty i Rogaland.
I går hørte jeg på Berit Ås i radioen og jeg er så enig med henne i at ordet kvinner er snart blitt utradert i vokabularet når det gjelder likestillingspolitikk. Vi har ikke likestilling i dette landet. Vi er så redde for å såre noen at vi har tatt bort ordet kvinner. Vi sier vold i nære relasjoner. Vi sier likelønn. Det er riktig at det utøves voldtekt og vold mot menn også, men det er fortsatt flest kvinner. Og vi må huske på alle de nye landsmenn som kommer. Menn som mener at kvinner skal føde deres barn, skal gå tildekket og ikke får ha arbeid og ikke lære seg norsk språk.
Berit Ås er en klok kvinne. Hun må bli 115 år, la oss høre på slike damer som henne. La oss ta tilbake kvinne ordet, for likestilling er IKKE oppnådd. Vold mot kvinner fortsetter, likelønn er det i allefall ikke. Tenk på hvilken parole du stiller deg under i dag. La oss ha et rasisme fritt Norge
