toivosdatter Hei jeg heter Rita Helmi og er en voksen dame på 56 år som til daglig sliter med sykdom og smerter, men Duodji, håndverk, reiser og naturen representerer frihet og skjønnhet for meg. Jeg står opp for urett og er et politisk menneske. Jeg er leder i Mjøsa Däjve Samien Siebrie/Mjøsa og Omegn Sameforening som er tilknyttet NSR (Norske Samers Riksforbund). Jeg elsker å lære nye ting og i en alder av 54 begynte jeg å lære meg nordsamisk, for å kunne kommunisere med mine slektninger i nordsápmi, som ikke kan norsk.

God morgen. 

Tenk om jeg nå hadde vært jernbanekonduktør og skulle startet dagen med å dra på jobb 0515. Første tog fra jernbanemetropolen Lillehammer. Phu, det hadde vært noe. Da skjønner jeg hvorfor jeg står før fem. Men i noe positivt er det da, jeg våknet ikke før kvart på fire i dag. Sovnet klokka 2300, våknet litt over 00.00 og sovnet igjen, våknet igjen og har vært av og på. Vanskelig å finne liggestilling. Jeg tror på en måte at det er verre å være av og på enn å våkne tidlig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I går hadde jeg for så vidt en god dag. Jeg prøvde å slite meg litt ut ved å gå et par lange turer med hunden yatsy. Vi fikk også besøk av en kamerat med sin hund i går. Det var morsomt å se henne i interaksjon med en Siberian Huskey. Hun er veldig sosial og fryktelig glad i mennesker. Hun ble veldig sliten, så hun sov resten av dagen. En fornøyd hund er en sovende hund.

Hun koste seg på morgenturen langs Mjøskanten mot Renseanlegget. Det er skikkelig fart i henne, slapp henne løs så hun fikk springe litt. Hun er lydig og kommer på tilkalling. Denne hunden får jeg altså ikke skrytt nok av. Det er en blanding av Boarder Collie og Cavalier. En morsom liten sak.

Her er Hunden Yatzy sammen med Espen og Hunden Atko. Atko er jo en av mest omgjengelige hundene jeg vet om. Ikke noe rart det i grunnen for det var jo min Storm som var med og oppdro han. Og lurer du på hvordan min Storm så ut så har du han her

Han var en stor Alaskian Malamute hanne som var helt utrolig. Han var sjef over flokken vår og vi hadde en flokk. Nå er det bare igjen Stella og Hunden Alice.

Her er flokken vår, min søster med Stella, Atle med Hunden Alice, Storm, min bror med lille Aura. Her ser både folk og hunder unge ut. Atle blir da 18 år i mars, så det sier litt om hvor mange år dette er siden. Storm ble avlivet for et år siden. Han var da litt over 12 år og hadde stor leddbetennelser og klarete ikke å gå trapper lenger. Han klarte heller ikke hoppe inn i bilen. Som hund så eier kan du si.

Jeg er veldig glad jeg får låne disse hundene. For jeg har hatt Alaskian Malamute i over 22 år. Hunden Stella er egentlig min, men henne satte vi hos pappa etter han ble enkemann og det var veldig lurt. De er nå som et gammelt ektepar og regne. Hun er en fantastisk hund. Jeg trenger disse hundene å bruke hodet mitt på. Få andre ting å tenke på enn kroppen min. Det er jo også derfor jeg holder på håndtverkene mine. Det er lurt å ha slike ting, og så lenge jeg har disse bena, og fortsatt kan gå på dem, så kommer jeg meg lettere ut. Selv om batteriet er tomt og trenger å lades

Da blir det rundt kvartalet og inn rett i seng. For når bena blir blylodd, da er det ingen enkel oppgave å gå tur. Da er kroppen slik at til og med det å finne fjernkontrollen og slå av TV´n er en stor bragd. Det er da denne ballansekunsten jeg snakker om kommer inn. Det er da dagene blir borte for meg og alt blir svart. Det er da det er viktig for oss å ha noen som kommer inn og gir oss vann, mat og medisinene våre. 

Jeg har hatt slike dager som går over i hverandre. Dager hvor jeg ikke våkner. Dager hvor jeg på en måte er våken og har gått tur med hunden, men husker ikke hvor jeg har gått, bare husker at jeg har gått, men dagen er borte. Jeg vet jeg har vært ute. Husker jeg gikk ut døra, og inn igjen – men ingen ting i mellom. Kognitiv svikt. Sovet i dager uten mat, uten drikke. Jeg har blitt spurt, men takket nei. Jeg husker ikke. Medisiner som blodtrykksenkende medisiner er ikke blitt tatt, fordi jeg har sagt at det ikke er så farlig. Men det er det jo. Alt dette husker jeg jo ikke. Etter dette kom dosetten frem.

Hvis dette her, at denne ønskekonduktøren skal fortsette å våkne/ikke sove og stå opp så tidlig, da er jeg litt redd for at en slik soveperiode kommer snart. Jeg er i grunnen mest redd for #ME/CFS nå ikke så mye alt det andre. Det er #fatique som gjør at jeg sover.

Inntil da får jeg late som jeg er jernbane konduktør og koker kaffe fordi jeg skal på jobb 0515

Ha en fantastisk fredag der ute. Hunden Yatzy har lært seg til ikke ense meg en gang når jeg kommer ned. I dag skal vi til byen, så skal vi i vevhula.

#fredag #flesthverdager #blogg #side2 #høst #vinter #kronisksyk #fibromyalgi #me #fatique #hund #revmatiker #våkenetter 

God morgen på torsdagsmorgenen ! 

Jeg er oppe og nesten våken. Jeg sitter i sofaen, reiser meg og rusler litt rundt og småbanner litt inni meg. Hunden Yazty er ikke berørt i det hele tatt hvordan jeg har det. Hun er bare såre fornøyd at jeg står så tidlig opp og kommer ned i stuen og holder henne med selskap. Hun er bare veldig glad og fornøyd. Jeg liker denne hunden. Hun er veldig morsom. Snill og god, glad i andre hunder og hører når man snakker til henne. Veldig glad i å gå tur. Da kommer Boarder collien fram, hun ringer meg inn noen ganger i løpet av turen for å være sikker på at hun skal få med seg hele meg 🙂  Hun er i det hele tatt en veldig trygg og god hund, jeg håper jeg kan være “tante” flere ganger til henne. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg koker meg kaffe og prøver å se litt på tv. Klarer ikke å strikke noe, grunnen er jo klar, høyre og venstre skulder er alt for betent. Jeg prøver å tenke slik som min venninne Gry sa, “tenk at du har en kork i hver armhule, de skal ikke falle ut og bruk bare håndleddene”. Det må jeg øve på når jeg blir friskere. Jeg øver på alle slike ting. Skriving osv. Mine skuldre har en tendens til å trekke seg opp mot ørene, det er som jeg skal kjappe meg. Stressrelatert fra jeg var i arbeidslivet. Jeg har hatt veldig stressrelaterte yrker som bl.a i helsevesenet som spesialpedagog, skoleverket som spes.ped/lærer, i forskjellige organisasjoner (som Amnesty) og i politikken. Så når jeg i en alder nesten midt i 50 årene prøver å lære meg nye teknikker, blir som å lære voksne hunder å sitte. Det er ikke umulig, men tar litt lenger tid.

Det med tv´n er ikke så greit finner jeg jo ut. så jeg finner frem slyngene og henger de opp og legger meg ned i en passe hvilestilling og får slappet av i bekkenet og hoftene. Jeg har noen øvelser jeg gjennomfører. Disse øvelsene blir jeg nødt til å gjøre hver dag igjen nå tenker jeg. Jeg ligger ikke med disse øvelsene så veldig lenge, men kjenner at tanken er tom. Energien er helt på bunn, aner ikke hva jeg skal gjøre for å få fylt på.

De øvelsene jeg gjorde var ikke så veldig harde, men jammen var de harde nok. Jeg kjenner jo at det gjorde godt for bekkenet og det er slik jeg må igjennom. 

Noe som er forskjell fra i går er at den hengemyra jeg skrev om i går, er der fortsatt, men jeg er i et annet modus i dag. Jeg pratet med legen og mannen min om det i går. Men det var en av leserne mine som kom med en klok melding i går som fikk meg til å slappe litt av og det var at kanskje det er meningen jeg nå skal bare slappe av, hvis jeg stresser så går jeg lenger ned i hengemyra. Du vet det utrykket “når du havner i myra, må du være stille, ellers går du lenger ned i myra.” Så kanskje jeg bare skal ta det med ro en stund til, til tiden er moden for meg, til myra er tørka. Tålmod er en dyd. Sa bestemoren min. 

Selv om jeg føler meg mentalt litt bedre i dag har jeg det som vi kaller hjernetåke. Litt vanskelig for å få ting til å sitte når jeg skal lære samiske ord osv.

I dag skal jeg ha samisk undervisning klokka 0800, Hjernetåka sitter godt utenpå og jeg titter så vidt ut. Men jeg synes jo at det går bra på sett og hvis. Jeg har fått sydd meg ny Gákti/kofte. Det er en tradisjonell kvinnekofte fra 1850. Nåværende samiske områder er Koutokeino, Enontekiö og Kaaresuvanto. Samisk migrasjon til de nye områdene forårsaket grenseforstyrrelser, 1852 mellom Finland og Norge og 1889 mellom Finland og Sverige. 

Kofta/gákti er sydd i råsilke og jeg ble veldig stolt av den. Når jeg har holdt på med dette, så har jeg også trent på samiske ord og det er gøy.

Jeg tror dette beltet min slektning i Rovaniemi laget til meg blir veldig fint til denne kofta.

Jeg må si jeg har hatt stor hjelp av “mammaen” til Hunden Yatzy. Det er designer Sigrun Hauge. Hun er  bare råflink, og jeg kan anbefale henne på det varmeste. Hun hjalp meg å tegne av mønster fra min gamle kofte og hjalp meg med de vanskelige delene. Hvis noen lurer på hvor hun holder til. Så holder hun til i Gausdal. 

Nå skal jeg ta Hunden Yatzy ut en tur før jeg skal trene hjernen litt før undervisningen. Jeg gleder meg alltid til det, for jeg synes det er viktig med hjernetrim.

Ha en god torsdag der ute. 

hilsen Toivosdattera som stadig er i hengemyra, men som har slutta og kave så mye i hverdagen

#blogg #side2 #kronisksyk #flesthverdager #høst #vinter #hverdag #helse #nrf #revmatisme #me #fibromyalgi #sjøgren #ms #samisk 

Hei alle der ute. 

I natt våknet jeg klokken kvart over tre. Jeg hadde store magesmerter etter gårsdagens undersøkelse. De tok noen biopsiprøver av magesekk og tolvfingertarm og jeg blør litt. Jeg bruker store doser med blodfortynnende og blør lett. Så når klokken ble kvart over fem kastet jeg inn håndkleet og rett og slett stod opp. Klokken ett i dag skal jeg tilbake til legen og skal ha flere undersøkelser av betente leddposer og senefester i skulderledd.  Noe som jeg igjen gruer meg noe voldsomt til igjen. Virker som det skal fortsette slik annenhver uke fremover, inn på en eller annen slags undersøkelse.

Dette er slettes ikke likt meg å bli hengende så lenge nede i denne her myra og klage, eller være så lei av egen situasjon og kropp. Jeg pleier å ha en egen evne til å se lys uansett hvor mørkt det er. Jeg har i alle fall sett lysglimt. Har klart å være selvironisk og hatt litt humoristisk sans, men nå finnes ikke disse ordene en gang i mitt ordforråd en gang. Jeg er den som pleier å heie frem andre og meg selv med. Men nå er alt bare fuck fuck fuck og atter fuck fordi alt er vondt vondt  og atter vondt. 

Jeg MÅ bare komme meg ut av denne hengemyra. Dette er jo ikke bra. Det er godt jeg har denne vevstua sammen med disse to venninnene mine, da må jeg ut noen dager i alle fall. Det går jo ikke fort frem det jeg holder på med på den veven, når armene ikke vil gjøre det jeg vil, men jeg kommer ut. Og det der godt jeg låner alle disse hundene for da MÅ jeg på tur. Nå har vi en liten søt frøken som kalles Yatsy. Hunden Alice kommer snart tilbake. Men akkurat nå bor Hunden Yatsy her. 

Kai og Hunden Yatzy. Yatzy har adoptert både Kai og stolen. Eller hun har adoptert hele huset. Hun passer på oss, vi er blitt en flokk allerede. Hun er en veldig morsom liten sak. Blanding mellom Cavalier og Boarder Collie. Lett å ha med å gjøre. Snill og koselig liten sak. Jeg blir glad bare jeg ser på henne. Hun er også en med mange utrykk og lett å lese. Hun skjønte ingen ting når jeg kom ned klokken kvart over fem i dag tidlig, men slik er det i dette huset.

Så neste prosjekt er ut av hengemyra, svelg stoltheten, spør om hjelp til støvsuging og vask av gulv. Kanskje det hjelper. Jeg klarer ingenting med disse armene. Så kanskje jeg blir bedre humør da – aner ikke. Bare det å spørre om hjelp er stor belastning for meg, Hmmmm. nei dette er så vanskelig. Men jeg finner nok veien tilbake til meg selv snart – sola kommer nok tilbake , det er fortsatt flest hverdager.

Hilsen toivosdattera som ser etter sola

#blogg #side2 #flesthverdager #kronisksyk #revmatisme #høstmørke #hengemyr #me #fibromyalgi #smertepasient #syktarm

Det er jo en grunn til at jeg skal på disse undersøkelsene, jeg er jo ikke akkurat sprek for tiden. Men du verden slik som jeg gruet meg. Jeg er sliten av og være sliten og jeg er sliten av at kroppen hele tiden er vond. I går tok vi litt grep her og reiste i varmtvannsbasseng også tok vi sauna. Det var deilig for både kropp og sjel. Det var godt en stund.

Nå ligger tåka helt nedpå Mjøsa og det liker slettes ikke astmaen og det er jo heller ikke et sjakktrekk når jeg skal ha en slange nedover halsen, men hovedproblemet med den undersøkelsen er jo at jeg ikke klarer å slappe av. Jeg brekker meg jo bare jeg får tannbørsten bak i munnen. Det var bare å komme seg avgårde, så vi kunne få det unnagjort. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Heldigvis fikk jeg kraftig bedøvelse, de prøvde ikke en gang uten. For jeg hostet så av astmaen i dag. Det var like greit, for da slappet jeg av og ble ganske så like glad. Undersøkelsen gikk veldig fint og de fant ikke noe galt i spiserøret. Men de tok biopsi så får vi se. Grunnen til at jeg skulle ta disse prøvene er at jeg ganske ofte føler at det sitter en klump i halsen og jeg har kramper i spiserøret og maten går opp i stedet for ned. Men som sagt det var ikke noen innsnevringer.

Som jeg har sagt før så blir jeg litt lei av at denne kroppen ikke kan fungere. Jeg trenger dette spiserøret mitt. Jeg trenger å få i meg mat, spesielt nå som jeg har så mye diare´ pga colitten.

Det eneste som ruller i hodet om dagen er søvn. Hvis jeg har to ting å gjøre samme dag, så kjenner jeg at jeg blir helt pumpa og må mobilisere alle de krefter jeg har i kroppen. Skal jeg være sosial eller vi skal på reise og være borte i flere dager, så vet jeg at jeg kommer til å få det igjen dagene etterpå – de kommer til å bli svarte, borte. Men det er slik prioriteringene blir. Skal jeg komme meg ut av huset blir det slik. Men det kan virke som jeg må være litt mer forsiktig nå, for jeg hadde en flott sommer og tror at jeg fortsatt kan ture frem, men det kan jeg ikke nå når høsten er kommet. Jeg har fortsatt ikke råderett over kroppen min, som jeg hadde i sommer. Hode og kropp henger fortsatt ikke sammen. De er veldig lite enige, mye mindre enn på lenge.

Toivosdattera som må finne balansen igjen, for det er flest hverdager

#blogg #Side2 #flesthverdager #kronisksyk #me #fatique #fibromyalgi #revmatisme #nrf #artrose #ms #høst #vinter #astma #syktarm 

Jeg våknet i dag, helt utslitt. Blir helt fortvilet når jeg ser på klokka. Jeg tror jeg drar tilbake til Wonderland, fordi det nå er søndag den 4. november og klokka er 0915. Sist jeg så på klokka så var det fredag kveld 23.10. Vi kom hjem fra faren min, etter vi kjørte søsteren min og Hunden Alice ut dit. Hunden Alice ble veldig glad for å se henne igjen og ville slettes ikke være med oss tilbake. Vi kunne bare dra sa Hunden Alices hundeuttrykk. 

Tenk jeg har sovet i over 24 timer. Lørdagen er borte, jeg tror jeg minnes jeg var nede i går kveld og spiste to bananer og to mandariner og fikk litt trøst av min mann. Så er alt mørkt igjen. Men jeg kan ikke si om jeg har drømt det eller om jeg var det. Jeg har fryktelig vondt i kroppen i dag og måtte bare krype tilbake i sengen klokken 12 i dag. Mannen min fikk beskjed om å vekke meg klokken 14, hvis ikke ville jeg nok sovet til i morgen. Er det mulig? spør jeg. Jeg vet jo at det er mulig, for det har vært dager jeg har ligget slik før. Men jeg har ikke lyst til at kroppen min skal ta meg tilbake dit nå. Er det andre der ute som opplever å havne tilbake der, etter de har opplevd tilfriskning over tid?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg blir så lei meg og fucked av dette livet noen ganger, spesielt nå. Nå har jeg også fått betennelse i slimposen i begge skuldrene og i senefestene, samt i hoftene. AGH. 

Ja ja, en dag borte fra livet igjen. Jeg lurer på hvor mange dager jeg har gått glipp av, som er helt svarte – ooops der glapp den også ut av hendene. He he kanskje jeg vil leve lenge, siden jeg ikke har fått med alle dagene 🙂

Jeg er like trøtt i trynet i dag. 

Ha en god søndag til alle der ute

#blogg #side2 #vinter #helse #me #revmatisme #ms #fibromyalgi #kronisksyk #syktarm #flesthverdager #søndag #hverdag

Buorre iđit (god morgen), mo manna (hvordan går det) godt folk.

Jeg har bestemt meg for å la armene få hvile mest mulig i helgen. Det byr jo selvfølgelig på problemer, for jeg er jo født utålmodig. Jeg brøytet meg jo vei under fødselen har min mor fortalt. Jeg kom før jordmor, lege og selv min mor var klar til det. Min mor hadde fått en likeglad sprøyte, så hun klarte ikke si i fra når hun kjente at jeg kom, så når jordmor og lege kom, var jeg allerede halvveis ute. Så med slike mennesker som meg, som i utgangspunktet løper gjennom dusjen på veg til håndkleet (det var før jeg ble så syk), har problemer når de ikke skal ha noe i hendene. Da blir det tankekjør, og det jævla tankekjøret er heller ikke bra.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er jo ikke bra for skuldrene å holde på med produseringen av disse sokkene heller. Det blir noen føtter som blir varme til jul i alle fall. Nå har jeg fått ferdig 6 par. Må ha en pause her også. Tirsdag var jeg i vevhula og hovla om, skuldrene hadde ikke godt av det heller. Mandag skal jeg tilbake. Kan tenkes at jeg kunne holde på med litt forskjellig. 2 timer på og 2 timer av f.eks. Som sagt ikke flink. 

Tankekjøret nå for tiden er at hvis armene mine ikke skal fungere, hva pokker skal jeg finne på da? Og det er noe dritt at jeg har måtte begynt på de smertestillende som jeg klarte å slutte med i fjor sommer. De som jeg hadde brukt store doser med i flere år. Jeg brukte 6 i døgnet av dem og klarte å kutte dem på 14 dager. Jeg var utrolig syk når jeg sluttet med dem. Skulle vel kanskje trappet litt meg forsiktig ned. Men for meg var det viktig å slutte med dem før jeg begynte på andre medisiner. Nå bruker jeg noen om natta som slår i hjel virkningen av disse opiatene, men jeg kan bruke dem om dagen. Jeg blir så forbanna på at jeg igjen må bruke dem. Men hva faen skal jeg gjøre? Jeg vil ha et liv også. Ja ja, jeg har sluttet med dem før, så jeg klarer nok det igjen, nå blir ikke det så lenge jeg skal bruke dem håper jeg.

Det er tankekjøret for tiden. 

Men så fikk jeg en gledelig overraskelse i posten av en slektning av meg i Rovaniemi i Finland. Han er sønnen til kusinen min. Han har laget et beltet til meg som jeg skal bruke til samekoften min. Det blåe representerer vann, det hvite snø og det i sølv representerer is. Alt handler om følelser og det passer jo en som er født i krepsens tegn.  Det var hyggelig å få en pakke i posten og det ga en liten piff på humøret mitt. 

Jeg holder på å syr ny kofte i rå silke. Jeg får god hjelp av ei designer venninne.

Nei tankekjøret er ikke heldig. Jeg rusler de turene jeg kan med Hunden Alice. Til uken skal Hunden Alice være hos faren min på Vingrom. For da skal jeg passe en annen hund. Da skal Hunden Yatzy være her. Det er hunden til designer venninnen min, den skal være her en uke. Vi får gå og rusle langs Mjøsas bredd i blåst og regn og legge tankekjøret igjen ett eller annet sted også får vi fryse litt og det får være kaldt som faen og vi får slutte og bry oss.

Hilsen ei som vil la tankekjøret ligge igjen utenfor døra.

#vinter #blogg #side2 #kronisksyk #helse #flesthverdager

Buorre iđit (god morgen),  Mo do ealat (hvordan har det?)

I går morges så det slik ut utenfor vinduet mitt. I dag har nesten alt regnet bort. Jeg VIL jo at alt skal legge seg. La det snø nå, det er på tide at vinteren kommer. Jeg vil eller ha en tørr kald og stabil vinter. Da har kroppen min det mye bedre.

Forrige dagen var en fin dag, selv om jeg var trett. Da gikk vi skogstur. Måtte ut selv om det lavet ned med snø – når den første snøen kommer er det deilig. Store snøfiller som kom stille ned fra himmelen. Det er som et mirakel.

Det var nydelig at sola tittet fram og vi kan skimte Vignesbrua i det fjerne. Jeg bor like nedenfor Vignesbrua på Lillehammer siden. Her ser man jo ikke at sneen laver ned i det hele tatt, men i Gausdalsskaret ser man jo at det er nedbør.

Her ser man jo på jakken min og luen at det snør. Disse fillene dalte lydløs ned fra himmelen. Jeg elsker jo når moder jord får et hvitt teppe. Lydene blir stille, alt legger seg til “å sove” til våren. Moder jord skal hvile, hun går i dvale. Våren er nok den årstiden jeg elsker best, for da gror alt frem igjen. Jeg har vel en følelse at jeg også går litt i dvale om vinteren. 

Selv om kroppen ikke var så veldig god forrige dagen heller, så var det godt å komme ut i skogen i stillheten. Det eneste som brøt stillheten var Hunden Alice. Vi møtte en hann hund i bånd og Hunden Alice er IKKE glad i dem. Hun har riktig nok løpetid og da blir denne hunden sur. Men hun er generelt sur på Hannhunder. Ikke tisper, dem liker hun. Ja, så sant ikke er slike bitte små hunder da.

Det var et nydelig lys den dagen det snødde. Jeg prøvde å få frem snøkornene på bildet, men det viste seg vanskelig på iPhonen. Men bildet ble veldig fint likevel. Her er jeg nede ved stien langs Mjøsa. I bakgrunnen ser du Lillehammer camping og lengst bak er det Lillehammer Renseanlegg.

Så tilbake til gårsdagen. Natt til i går, krøp jeg til korset og svelget en innsovingstablett. Det er svært sjelden jeg gjør. Dessuten kom Kai hjem. Jeg hadde en veldig god natt og sov hele natta. I går var jeg hos legen. Jeg gråt store tårer der oppe hos han. Jeg har jo fått skikkelig betennelse i skulderleddene i tillegg til forkalkningene og betennelsene må bort før de i det hele tatt kan gjøre noe annet. Jeg har betennelse i senefester rundt hele skulder leddet og i slimposen på begge sider, men høyre er verst. Han valgte da å sette en kortisonsprøyte rett inn i skulderleddet fra oppsiden. Det pleide ikke være så vondt sa han. Jammen sa jeg det. 

Nå får jeg ikke lov til å gjøre ting som gjør vondt. Dvs strikke, veve, hekle, skrive osv. Jeg gjør jo det likevel. Hunden Alice og jeg dro ned på vevhula og ble der en stund likevel. Jeg vet at det ikke er så bra med alt for mye kortison, men jeg er jo nødt til å få dette til å gå. Det blir valget mellom pest og kolera på en måte.

I natt var min mann borte, han har vært på Toten på treskje spikke kurs. Det er han hver tirsdag. Jeg tror det er viktig at han har disse greiene. Men jeg sover urolig når han er borte, så i natt ble det kun 2 timers søvn. Fra klokka 01 – 02 og fra 0530 – 0630. Noe søvn er bedre enn ingen søvn er det noe som heter. Nå er det kaffe drikking for å klare å være våken i dag. Jeg er så sliten fra før og sover så mye fra før og blir enda mer av dette. Jeg har helt hjernetåke og det er som jeg går utenfor meg selv og betrakter dette mennesket utenfra og inn. Hva holder hun på med? Hodet sitter øverst på kroppen, men disse to har overhodet ikke noe samarbeid, det er gått noen sikringer og de sikringene er ikke å få tak i lenger. I alle fall så må de spesialbestilles. Det har vært kortslutning. Jeg ser lys, men det er ingen hjemme.

Planen min i dag er å lese litt samisk. Ha ha akkurat som om det er noe som sitter med denne brain fogen her. Jeg skal ta med Hunden Alice til vevhula en liten tur, må hovle om. Så tilbake også prøve å rydde litt etter litt soving. I morgen er det E-skuvla klokka 0900.

Jeg avslutter med en av de fineste sangene jeg vet om. Den er av Anne Grete Preus, 

Ha en god tirsdag. Hilsen Toivosdattera.

Jeg hadde altså tenkt å skriv et strålende god morgen innlegg i dag. Ha ha, joa, er i strålende humør…..NOT. I natt har jeg som sagt ikke fått ett minutts søvn. Det er samme hvordan jeg har prøvd å ligge. Det har vært høyre skulder som har vært verst, men jammen bestemte den venstre seg for å være med å gjøre livet surt. Dessuten når jeg ikke får sove slik, så virker ikke synet mitt heller som det skal. Da hjelper det ikke med progressive briller heller. Da blir det dobbeltsyn uansett om jeg bruker briller eller ikke. 

Nå har jeg drukket en tønne kaffe, vært ute en tur med Hunden Alice. Sitter egentlig og venter på at klokka kan blir så mye at vi kan gå en litt lenger tur og jeg kan gå og legge meg og hvile formiddagshvil. Det som er farlig nå hvis jeg sovner skikkelig, er at da sover jeg hele dagen og det kan jeg jo ikke, for da får jeg ikke sove til natten igjen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Morsomt med disse skuldrene nå, klarer ikke å løfte armene helt over hodet og da blir omkretsen liten for ei dame på en og halv meter.  Tror ikke vegen er lang til et varmtvannsbasseng og en Sauna nå. Alt verker og jeg trenger å få denne kroppen til å mykes opp. 

Jeg er vant til at denne kroppen min protesterer mot meg hele tiden, det har den gjort siden jeg var 11 år, men nå begynner jeg å bli sliten av den. Jeg prøver og late som ingen ting, smile og le. Prøvd å skille meg fra den, men når det blir så slitsomt som nå, så blir det vanskelig “å skille seg” fra kroppen sin. Jeg har sagt det mange ganger. Hodet og kroppen passer ikke sammen. Nervesmertene er veldig vonde og det er vondt å ha klær på kroppen. Jeg kan jo ikke tygge smertestillende som “Kongen av Danmark på pose”. Magen og tarm fungerer heller ikke. Når noe stopper og fungere stopper alt. Det er bare å øke kortison tablettene igjen for fjerde gang. Lurer på hvor lenge jeg skal bruke den dosen. For tiden tar jeg altså 8 tabletter morgen og 3 tabletter kveld. Inhalasjonssprayen regner jeg nesten ikke med, og heller ikke nesesprayen. Men jeg tar det også morgen og kveld. AHHH, nå roper jeg litt høyt her altså.

Det spørs om jeg pakker kofferten og drar en liten tur og besøker Alice. Ikke Hunden Alice, for hun er her, er det noen som blir med?

Ha en god søndag der ute!

Toivosdattera som er drittrøtt og drittlei i dag!!

#blogg #side2 #høst #flesthverdager #helse #kronisksyk #helg #livet #wonderland #revmatisme #søvnløs #fatique #kaoskontroll #kaos #søvn

Reklame | https://ritahelmitoivosdatterlaakso.selz.com/

Her prøves slak line, men med støtte av min gode venninne Sissel, som hun også gjør ellers i livet.

Buorre iđit (god morgen) på denne lørdagen.

Her Jeg sitter her i sofaen og filosoferer litt på lørdagsmorgenen. Kaffekoppen er klar og Hunden Alice og jeg har allerede vært ute og gått morgenturen. Vi gikk og la oss klokken 21.00 i går kveld. Hadde jo ikke noen hard dag i går, men jeg hadde en slik dag i går hvor jeg ikke klarte å våkne. Så da blir jo det korte dager. Det jeg prioriterte i går var en lang tur med Hunden Alice. Det tror jeg både Hunden Alice og kroppen min var veldig glade for.

Hunden Alice veldig glad og fornøyd etter en lang tur

Jeg hadde ikke så mye energi til andre ting i går enn akkurat den turen. Jeg skulle jo gått og lagt meg og hvilt litt, men i stedet ble jeg sittende i sofaen og strikke. Det var kanskje ikke så lurt, men det ble jo noe ut av det. fikk ferdigstilt noen prosjekter som har ligget og ventet.

Godt å se at ting blir ferdig, det stresser litt i hodet at ting ikke er ferdig.

Det er jo godt at ting blir ferdig. Det er også veldig stressende for hodet at ting ligger rundt i huset 1/2 ferdig. Det er jo dumt å begynne på ting før andre ting er ferdig. Men slik er det for kreative mennesker tror jeg. Hodet er fult av ideer og noen ting blir ferdige på en dag. Andre blir ikke det. 

Jeg ble da sittende hele dagen og kjente kroppen reagerte mer og mer. Balansekunsten er som sagt vanskelig. Jeg som egentlig hadde lyst til å sove hele dagen. Men det kunne jeg jo ikke, for Hunden Alice måtte jo både få mat og et par/tre turer. Jeg kan jo si igjen at det er litt godt at hun er her, da må jeg ut en liten tur. Men hun syntes nok at det ble en lang natt når vi roet oss klokken 2100, for hun vekket meg 0715 i dag. Da var det på tide å gå den første tur.

Hunden Alice har funnet seg til rette på vevhula.

Hunden Alice er med meg på vevhula de dagene jeg er der. Hun har slått seg til ro der nå. Hun er blitt veldig glad i damene på vevhula. Jeg har ikke klart å være der så mye denne uken. Jeg klarte jo å slå opp igjen tommelen så den begynte å blø igjen, men det er jo min egen skyld. Jeg var trett og uoppmerksom. 

Hunden Alice har som alle andre hunder i dette huset funnet sin yndlingsplass. Det er denne stolen. Stella som bor hos faren min elsker denne plassen slik som Hunden Alice. Storm hadde også denne som favoritt plass. Antagelig er det fordi det er så fin utsikt der. 

Storm hadde sin faste plass i stolen ved vinduet. Kanskje han skulle hatt litt større stol, eller jeg skulle hatt mindre bikkje. Jeg savner denne gutten veldig mye, men dessverre må vi slippe taket i dyrene våre når de blir syke.

I dag skal jeg være flink til å hvile mellom øktene, slik at dagen i dag og morgen dagen blir bedre. Jeg har allerede vært en liten tur i seng. Frokost hvilen er allerede tatt. Nå sitter jeg å strikker litt mer. Så skal jeg gå en litt lenger tur med Hunden Alice. Etterpå blir det jo en hvil igjen. Jeg har jo selvfølge lært at jeg skal hvile like lenge som jeg har vært i aktivitet, spesielt når jeg har aktivt sykdomsbilde. Jeg pleier å si at jeg har noen diagnoser som gjør at jeg er syk noe av året. De gangene jeg er syk, ser ikke folk meg, da er jeg stort sett innomhus. Heldigvis kan jeg bruke hendene mine og hodet mitt er kreativt og jeg får laget noe. Jeg legger de tingene ut på hjemmesiden min. hvis du er nysgjerrig på hva dette er, så gå inn på https://ritahelmitoivosdatterlaakso.selz.com  Linken ligger her på siden min.

Tovede tøfler med filtet motiv ;Sarakka

Tovet Sitteunderlag med filtet motiv av vindguden (samisk)

Inne på hjemmesiden finner du alt fra Strikking, toving, filting, hekling, nålebinding og veving. Er du nysgjerrig så stikk en tur innom og se.

Nå skal jeg rope ned Hunden Alice som ligger og sover. Det er på tide å komme seg ut på en lenger tur. Etterpå blir det hvile og senere litt tv lørdag tenker jeg. 

Ha en god lørdagskveld der ute alle mann og kos dere på lørdagskvelden. Det blir suppe til middag og bare avslapping på meg.

Hilsen Toivosdattera som tar det helt med ro i dag, avslutter med en liten morsom snutt av hunden med et utrolig morsomt kroppsspråk.