Buorre iđit (god morgen),  Mo do ealat (hvordan har det?)

I går morges så det slik ut utenfor vinduet mitt. I dag har nesten alt regnet bort. Jeg VIL jo at alt skal legge seg. La det snø nå, det er på tide at vinteren kommer. Jeg vil eller ha en tørr kald og stabil vinter. Da har kroppen min det mye bedre.

Forrige dagen var en fin dag, selv om jeg var trett. Da gikk vi skogstur. Måtte ut selv om det lavet ned med snø – når den første snøen kommer er det deilig. Store snøfiller som kom stille ned fra himmelen. Det er som et mirakel.

Det var nydelig at sola tittet fram og vi kan skimte Vignesbrua i det fjerne. Jeg bor like nedenfor Vignesbrua på Lillehammer siden. Her ser man jo ikke at sneen laver ned i det hele tatt, men i Gausdalsskaret ser man jo at det er nedbør.

Her ser man jo på jakken min og luen at det snør. Disse fillene dalte lydløs ned fra himmelen. Jeg elsker jo når moder jord får et hvitt teppe. Lydene blir stille, alt legger seg til “å sove” til våren. Moder jord skal hvile, hun går i dvale. Våren er nok den årstiden jeg elsker best, for da gror alt frem igjen. Jeg har vel en følelse at jeg også går litt i dvale om vinteren. 

Selv om kroppen ikke var så veldig god forrige dagen heller, så var det godt å komme ut i skogen i stillheten. Det eneste som brøt stillheten var Hunden Alice. Vi møtte en hann hund i bånd og Hunden Alice er IKKE glad i dem. Hun har riktig nok løpetid og da blir denne hunden sur. Men hun er generelt sur på Hannhunder. Ikke tisper, dem liker hun. Ja, så sant ikke er slike bitte små hunder da.

Det var et nydelig lys den dagen det snødde. Jeg prøvde å få frem snøkornene på bildet, men det viste seg vanskelig på iPhonen. Men bildet ble veldig fint likevel. Her er jeg nede ved stien langs Mjøsa. I bakgrunnen ser du Lillehammer camping og lengst bak er det Lillehammer Renseanlegg.

Så tilbake til gårsdagen. Natt til i går, krøp jeg til korset og svelget en innsovingstablett. Det er svært sjelden jeg gjør. Dessuten kom Kai hjem. Jeg hadde en veldig god natt og sov hele natta. I går var jeg hos legen. Jeg gråt store tårer der oppe hos han. Jeg har jo fått skikkelig betennelse i skulderleddene i tillegg til forkalkningene og betennelsene må bort før de i det hele tatt kan gjøre noe annet. Jeg har betennelse i senefester rundt hele skulder leddet og i slimposen på begge sider, men høyre er verst. Han valgte da å sette en kortisonsprøyte rett inn i skulderleddet fra oppsiden. Det pleide ikke være så vondt sa han. Jammen sa jeg det. 

Nå får jeg ikke lov til å gjøre ting som gjør vondt. Dvs strikke, veve, hekle, skrive osv. Jeg gjør jo det likevel. Hunden Alice og jeg dro ned på vevhula og ble der en stund likevel. Jeg vet at det ikke er så bra med alt for mye kortison, men jeg er jo nødt til å få dette til å gå. Det blir valget mellom pest og kolera på en måte.

I natt var min mann borte, han har vært på Toten på treskje spikke kurs. Det er han hver tirsdag. Jeg tror det er viktig at han har disse greiene. Men jeg sover urolig når han er borte, så i natt ble det kun 2 timers søvn. Fra klokka 01 – 02 og fra 0530 – 0630. Noe søvn er bedre enn ingen søvn er det noe som heter. Nå er det kaffe drikking for å klare å være våken i dag. Jeg er så sliten fra før og sover så mye fra før og blir enda mer av dette. Jeg har helt hjernetåke og det er som jeg går utenfor meg selv og betrakter dette mennesket utenfra og inn. Hva holder hun på med? Hodet sitter øverst på kroppen, men disse to har overhodet ikke noe samarbeid, det er gått noen sikringer og de sikringene er ikke å få tak i lenger. I alle fall så må de spesialbestilles. Det har vært kortslutning. Jeg ser lys, men det er ingen hjemme.

Planen min i dag er å lese litt samisk. Ha ha akkurat som om det er noe som sitter med denne brain fogen her. Jeg skal ta med Hunden Alice til vevhula en liten tur, må hovle om. Så tilbake også prøve å rydde litt etter litt soving. I morgen er det E-skuvla klokka 0900.

Jeg avslutter med en av de fineste sangene jeg vet om. Den er av Anne Grete Preus, 

Ha en god tirsdag. Hilsen Toivosdattera.