Den 2. februar kunne man lese en kvinnes avskjedsbrev i Dagbladets Magasin. Hun skrev en kronikk før hun døde. Hennes samboer sendte den til dagbladet etter at hun hengte seg. Først sjekket hun inn på Rikshospitalets pasienthotell og prøvde å ta sitt eget liv. På bordet lå det et kort fra Foreningen Retten til en verdig død, hvor det stod at hun ikke skulle gjenopplives fordi hun hadde en dødlig sykdom. Hun ble gjenopplivet og resultatet etter hun ble utskrevet av sykehuset var at hun hengte seg.
Bilde hentet fra syklepleier .no
I dagens dagblad står det å lese om at tre av fire sier ja til aktiv dødshjelp. Det er gjort en undersøkelse etter at Inger Staff – Poulsen tok sitt eget liv fordi hun var dødssyk. Les om det i Dagbladet her .
Kronikken som den kreftsyke kvinnen skrev i Dagbladet var viktig i debatten på aktiv dødshjelp. Det er ganske underlig at vi er så opptatt av at dyrene våre ikke skal lide og at de skal få avslutte livet sitt med verdighet. Jeg husker vi som var glad i min malamute Storm satt rundt han hos veterinæren og jeg holdt hodet hans på fanget, mens veterinæren ga han bedøvelsen for til slutt sprøyten som gjorde at han sovnet inn. Men det skal vi mennesker alt så ikke få lov til. Les kronikken hennes her
Da min mor lå for døden var hun veldig syk. Hun hadde en alvorlig kreftsykdom på hjernen. Til slutt klarte hun ikke å snakke lenger, det siste hun sa til meg var “hjelp meg”. Hun hadde store smerter og jeg skulle ønske vi kunne fått lov til å satt en sprøyte på henne så hun kunne sovnet stille inn. Men i stedet måtte min mor seigpines i nesten 3 uker før hun døde. Sykepleierne måtte suge slim fra halsen hennes for hun klarte ikke få det opp selv, det var forferdelig. Tenk om noen kunne gitt henne en sprøyte hvor hun kunne få sovnet stille og rolig inn mens vi satt og holdt rundt henne.
Jeg forstår hvorfor Inger Staff – Poulsen ønsket å avslutte livet sitt når hun hadde kreft på siste stadium og ingen kunne hjelpe henne mer. Les Ingers historie her . Det er ikke bare fordi jeg så min mors kamp at jeg er for aktiv dødshjelp, men jeg bestemte meg da. Jeg har så mye daglige smerter i denne kroppen. Jeg kan ikke huske en smertefri dag siden jeg var 11 år, og hvis jeg skulle bli liggende så full av smerte som min mor hadde og at på til dødssyk da ville jeg ønsket jeg kunne sjekke inn på en klinikk hvor jeg kunne velge å få avsluttet livet mitt. Jeg er medlem i Foreningen Retten til en verdig død, hvor det står på kortet mitt at jeg ikke skal gjenopplives igjen hvis jeg utsettes for en ulykke og det er fare for at jeg vil leve et smertefullt og ufullstendig liv. Jeg vil ikke gjenopplives hvis jeg må kobles til maskiner osv. Men man ser jo hvordan det gikk med Ingers historie. Hun hadde kortet liggende fremme.
Jeg skulle ønske at Norge som Sveits hadde klinikker hvor man kunne sjekke inn å få lov til å komme og avslutte livet sitt i ro og fred, så man slapp slike situasjoner som Inger. Tenk om hun kunne fått ligget rolig i en seng i kjærestens armer. I stedet endte det altså så tragisk som det gjorde.
Hva mener du om aktiv dødshjelp?
#blogg #Pesonligblogg #flesthverdager #aktivdødshjelp #bloglovin #blogginlägg #livet #life
Dette er et stort og vanskelig spørsmål. Jeg har hatt og har mange av de tankene du skriver om her, og jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg mener. Jeg har selv sittet ved dødsleiet til min svigermor som døde av kreft, og jeg ønsket jo bare å hjelpe henne, men måtte sitte der og se på og vente…for hva kunne jeg hjelpe med annet enn å lindre tørst etc. Forstår godt de som ikke ønsker å gjenopplives, og det er vel der jeg tenker at man skulle la naturen gå sin gang, men da er det viktig å vite hva den syke selv mener. <3
Det er det jeg mener, man må vite hva den syke selv mener. Jeg har et livstestamente hvor det står at jeg ikke ønsker å bli gjenopplivet hvis jeg har en sykdom som er dødelig og jeg er blitt så syk at jeg har så smerter og det er det som styrer livet mitt. Jeg har hatt så mye smerter i hele livet mitt og som jeg skriver, jeg kan ikke huske en eneste smertefri dag siden jeg var 11 år. Derfor ønsker jeg ikke noen gjenopplivning.
Jeg mener at det ikke går an å tvinge noen til å leve, ingenting bør påtvinges. Jeg vet at det er konsekvenser til et slikt synspunkt.
Jeg er helt enig med deg. Ingen ting kan påtvinges. Kanskje det bør opprettes klinikker i norge som de har i Sveits hvor døende kan få en verdig avsluttning o hjelp til å dø?
Jeg klarer ikke å mene noe om det. Jeg synes det er vanskelig å skulle bestemme noe sånt. Vet ikke hva jeg ville ment om eget liv NÅ, så lar naturen gå sin gang. SÅnn tenker jeg NÅ 🙂
Det er helt lov å tenke slik også. Det er et vanskelig spørsmål og ta stilling til 🙂
Ja til aktiv dødshjelp,det er på tide at man åpner opp for at det kan være et alternativ for dem som ønsker det,og som er for syke til å ha noen form for verdighet og livskvalitet.
Jeg har selv personlig opplevd en situasjon der jeg skulle ønske at aktiv dødshjelp kunne (og skulle) vært et alternativ.Det er umenneskelig og grusomt å være vitne til mange av lidelsene hospasienter som ligger på terminal og venter på døden som en befrielse.Og jeg har opplevd at helsepersonell har gjort sitt til at dødsprosessen kanskje kan gå fortere,men det er sånnn hjelp som ikke direkte kan kalles dødshjelp selv om det er akkurat det det er !
Hilsen synskepeggy.
Takk for tilbakemelding, jeg er helt enig med deg synskepeggy. Det er helt uverdig å ligge slik å pines.