I de siste dagene har det vært diskutert en del om IS – barna og hva slags forpliktelser den Norske myndigheter har, eller bør ha, ovenfor disse barna. Jeg blir overrasket over reaksjonen til enkelte mennesker. Dette er krigsbarn og vi må nå være forsiktige tenker jeg, så man ikke ender opp med å behandle disse barna som tyskerbarna etter den 2.verdenskrig ble behandlet. La oss huske på barnekonvensjonen og menneskerettigheter.
Det er underlig for meg å høre at mennesker er tvilende å la barna komme til Norge. Disse barna som er født av en norsk mor er automatisk norske statsborgere.
Regjeringspartiet Venstre ønsker å hente disse barna hjem, men Høyre og FrP er uenige. Hvor regjeringspartner KrF er i denne debatten vites ikke. Les artikkelen her .
Abid Raija sier at Norge har både moralsk, juridisk og etisk plikt til å stille opp for alle norske barn. Han vil også at Norge skal henvende seg til foreldrene gjennom mediene, men også på andre måter.
Mira – Senteret mener at Venstres innspill er viktig, og sier at vi bør løfte diskusjonen om hvem vi definerer som norske barn. Hvar er normen for å blir betraktet som et “norskt barn”? De spør om det kun er hvite etnisk – norske barn som er “ekte norske” og som har rett til beskyttelse uansett hvor de befinner seg i verden. Går skillet ved etnisitet eller statsborgerskap? Hvordn inkluderes barn av etniske minioriteter som er født og oppvokst i Norge, som betrakter seg selv som norske, og som ikke kjenner noe annet enn Norge som sitt hjemland?
Fakta om statsborgerskap sier bl.a: «Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger» (Statsborgerloven §4). “Dette gjelder selv om barnet er født i utlandet.
Ved lang botid i utlandet kan en norske borger ikke miste statsborgerskapet før vedkommende fyller 22 år. Loven åpner for at barn kan miste norsk statsborgerskap dersom foreldrene får annet statsborgerskap.
Lov om utenrikstjenesten sier at utenrikstjenesten skal gi bistand til nordmenn i utlandet.
Men loven sier ikke noe om hvilken bistand som skal gis. Vanlig praksis er at utenrikstjenesten formidler kontakt til familie og kjente i Norge.”
Det som undrer meg under diskusjon om dette er at folk er redde for er jo at barna er “trente opp” av IS – krigerne, som soldater. Himmel og hav tenker jeg. Dette er barn, barn har rett til å få hjelp, ikke minst har vi en plikt til å hjelpe våre landsmenn. Her er jeg så hjertens enig med Abid Raija og vi må huske på at barna har ikke bedt om dette. Vi kan ikke risikere å få samme tilstander igjen som vi hadde under 2.verdenskrig mot tyskerbarna.
PST gjorde det om ikke lenge siden kjent at omkring 40 barn med tilknytning til Norge som oppholder seg i forskjellige leire i tidligere IS – kontrollerte områder både i Irak og Syria. Det finnes begrenset informasjon om barnas situasjon, men det er ingen tvil om at barna er svært så sårbare. Barna har absolutt ingen beskyttelse og de går en særs usikker fremtid i møte. Flere av barna er født i Norge, mens andre av dem er født i krigsområdene, av foreldre med tilknytning til Norge. Foreldrene til disse barna har tilsluttet seg IS. Man vet ikke om kvinnene er blitt gravide frivillig under oppholdet i de IS – kontrollerte områdene, eller om dette er et resultat av krigens overgrep. Men uansett er det en stor fare for brudd på barnas grunnleggende menneskerettigheter hvis Norge ikke gjør noe.
UNICEF ved FNs barnefond mener at Norge bør bruke konsulær bistand for å bistå til at barna til de norske IS- brudene får komme hjem til Norge.
Camilla Viken generalsekretær i UNICEF Norge sier at Norske myndigheter er forpliktet etter FNs barnekonvensjon og etter den norske barnelover til å hjelpe disse barna. Hun henviser også til statsborgerskap og sier at da har har disse barna også rett til å få sine behov ivaretatt.
Barnekonvesjonen fastslår at de ikke skal diskrimineres på bakgrunn av hva mor eller far har gjort. Les artikkelen om dette her .
Erna Solberg mener det er umulig å hente hjem disse barna. Hun sier foreldrene og barna må selv komme seg til en konsulærstasjon for hjelp. Disse barna og mødrene sitter i leire og har ikke store muligheter for å komme i kontakt med noen norske konsulater. Det er ikke umulig for norske myndigheter å få hentet ut kvinnene, barna og eventuelt mennene. Dette handler om manglende politisk vilje sier folkerettsekspert Mads Harlem. Les artikkelen om dette her .
Hvorfor er regjeringspartiene og mannen i gaten redd for disse barna, jeg sier igjen at dette er også krigsbarn. Franske myndigheter skal igangsette henting av franske barn og Norge vil altså ikke. Dette er for meg uforståelig. Igjen hvorfor er vi redde for disse barna?
“Sammenheng og forskjellen mellom rasisme, fremmedfrykt og diskriminering?
Alle disse begrepene kan henge sammen, men begrepene fremmedfrykt og diskriminering trenger ikke å være knyttet til rasisme. Det finnes ulike former for diskriminering og fremmedfrykt.
Rasisme blir gjerne sett på som holdninger og ideer om at mennesker kan kategoriseres i forhold til rase eller etnisitet, og at noen raser eller etniske grupper er overlegne og mer verdt enn andre. Diskriminering er knyttet til adferd, eller regelverk og forskrifter. Fremmedfrykt er nært knyttet til rasisme, men kan kanskje forstås som mer relatert til følelser og ikke i like stor grad satt i system, hverken mentalt eller i samfunnet, som rasisme.
FN opererer med en definisjon i forbindelse med konvensjonen om utryddelse av alle former for rasediskriminering:
“Enhver distinksjon, ekskludering, restriksjon eller preferanse basert på rase, farge, avstamning eller nasjonalt eller etnisk opphav som har til formål eller effekt å fjerne eller svekke anerkjennelse, nytelse eller utøvelse på like vilkår av menneskerettigheter og fundamentale friheter i det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller noe annet område i det offentlige liv” OHCHR: International Convention on the Elimination of all Forms of Racial Discrimination
Kilde:Her
Hvor kommer alt dette hatet fra? All denne fryktet for disse små barna?
#politikk #blogg #blogginlägg #flesthverdager #barn #bloglovin #livet #life #personligblogg #personlig
Jeg har egentlig ikke hørt noen si at barna ikke bør tas vare på. Det er de voksne folk ikke vil ha hit. Høyst forståelig, siden de tilhører en terroristorganisasjon, Det er litt påfallende hvor uskyldige og uvitende alle kvinnene plutselig er blitt om hva IS stod for og bedrev. Det er helt umulig å ikke ha visst noe, de var på nett, de også, før de stakk dit.
Men disse kvinnene klamrer seg fast til barna nå og vil være med på turen tilbake. De fleste får knapt noe straff om de tar seg hit til landet. Bare det er irriterende. Og skal de få beholde og oppdra sine barn i fundamentalisme? Jeg er ikke sikker…
Saken er utrolig vanskelig, egentlig.
Jeg tror jeg er glad det ikke er jeg som skal finne løsninger her…..
Jeg tenker nok at kvinnene godt kan komme hjem, men de skal nok få straff når de kommer. For de har frivillig valgt og reise og sloss for en terroristorganisasjon. Der er jeg enig med deg, og jeg tenker at barna ikke skal være hos sin mor. De må vi hjelpe på en annen måte. Jeg synes nok at de ikke skal få lov til å klamre seg til barna sine, for de skal ikke få lov til å oppdra sine barn til fundamentalister. Jeg er mot fundamentalister uansett hvilken retning de tilhører, Høyre, Venstre, Kristne, Muslimske etc….
Det som er viktig er at barna ikke blir de som taper og vi igjen får en slik situasjon som tyskerbarna