Da er byklærnet blitt byttet ut med fjøsklær og støvler. Noen av søyene er blitt så tamme at de kommer bort og liker å bli klødd bak øret. Det hjelper jo selvfølgelig at teletubbien i blå NRK dress har litt godbiter i kraft av kraftfor i lomma 🙂 Om det var sangstemmen og julesangene eller kraftforet det vites ikke.
Siden den ene vedden, Ola Ola, ikke helt har lært seg de sosiale kodene helt, og bruker hornene litt mye, så gjelder det å ikke snu ryggen helt til den. Viktig å følge litt med, for plutselig kan han bestemme seg for å se hvordan du reagerer når han prøver å stange deg. De hornene er harde. Jeg har ikke fått kjenne dem, for han er bare interessert i å lukte på lomma mi.
Selv de som var mest skeptiske av sauene ruslet bort til teletubbieavløseren. Det var nok en raring som var der som gikk rundt og sang julesanger og småsnakket hele tiden. Hun var en underlig dame denne teletubbien som datt inn her.
Jeg må si jeg liker denne sauerasen. Norsk spælsau. En rase som det ikke tar lang tid å bli venner med. Jeg må si jeg liker å holde på med dette. Skal jeg noen gang flytte til landet og har plass til noen dyr, så må jeg jo ha det. Om det så skal være noen høner og kanskje en geit eller to. Dette er jo morsomt.
Har du vært avløser noen gang?
Har ikke vært det men tenkte på utdannelsen en gang 😉 Så koselig det ser ut!! 🙂 klem til deg
Vi har det kjempekoselig, nå har jeg akkurat kommet inn igjen etter klokken 17 stellet.
Det ser ut til at Teletubbien har dyretekke og koser seg blant ulldottene. Jeg har aldri vært avløser, men det hendte at jeg var med i fjøset den gangen jeg var gardkjerring. Særlig da jeg var nygift og foreløpig barnløs! 🙂
Jeg koser meg med dem, selv om Ola Ola er litt grinete, men stakkar han skal jo lage små Ola Olar. 🙂