I denne debatten om netthets og mobbing så har det altså tatt helt av. Vi er et par damer som tar en bitte liten pause fra debatten om dette akkurat nå. Vi har vel kanskje bedt om det selv ved å bringe inn navnet ABD, og lagt det ut på bloggen vår på blogg.no. Det er noen kommentarer der inne som jeg overhodet ikke har giddet å godkjenne og/- eller kommentere. Disse menneskene har bestemt seg for ikke å forstå hva vi mener. De trykket også på linken til politiet og fortalte meg veldig klart at det kun var en nettside jeg linket til og ikke til et skjema. Det de da ikke gjorde var å skrolle nedover og så at nede på siden lå det en peker hvor man kunne gå inn å melde fra. Jeg orker ikke å forklare til mennesker som har bestemt seg for å fordumme andre mennesker – her altså meg. Jeg vil fortelle dere nå en liten historie.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Det finnes et Indianer ordtak som går slik:

En gammel indianer fortalte sitt barnebarn om framtiden og sa følgende; “Jeg har to ulver som slåss i mitt hjerte. Den ene er veldig mistenksom, hatefull og hevngjerrig. Den andre er tolerant, kjærlig og tilgivende.

Sønnesønnen så på den kloke indianeren og spurte så, “hvem av disse to vinner kampen i ditt hjerte bestefar,”?

Bestefaren så på han med sine kloke øyne og svarte, ” det gjør den ulven som jeg mater.”

Dette ordtaket likte jeg første gang jeg så det og det har sittet i hjertet mitt siden. Det har dukket opp igjen nå de siste dagene, spesielt etter alle disse diskusjonene om all denne nettmobbingen. Jeg blir sintere og sintere hver gang jeg ser folk blir hetset på nett, folk blir hetset og mobbet på arbeidsplassene sine av sine sjefer og barn blir mobbet på skolen, ikke bare av elever, men også faktisk av voksne. Jeg blir rasende. Derfor så tenkte jeg nå når jeg ikke har godkjent disse kommentarene om ABD her på blogg.no, for jeg ville endt opp i diskusjon med disse folka og skrudd meg mer opp og disse ulvene er utrolig like av utseende og jeg ville gitt bitte lite mer mat til den som ikke skulle mates. Den onde har en gang i blant fått mer mat enn den gode ulven. Og helt ubemerket ville den vokst seg større, sterkere og vips så ville den gode blitt nesten borte. Så fort jeg har kastet ut mat, det vil si tanker og ord, så hadde denne ulven som glefset all  “maten” til seg. Bare en gang i blant ville den gode ulven fått noe i seg. Det hadde ikke vært bra.

Etter et par uker ville det toppet seg, og den onde ulven ville ha vokst seg så stor og så sterk at den ville blitt så sterk, mye sterkere enn meg selv, den vil antagelig rett og slett komme til å drepe meg…..

Så jeg satser på den snille ulven, jeg kaster ikke bare maten ut og håper på det beste. Nå er jeg målrettet og sørger for at jeg mater den rette ulven Det er ikke noe lurt å skape et monster her.

Men jeg kommer fortsatt til å følge med. Jeg politianmelder, støtter opp om mobbofre og skriver, jeg mater bare rett ulv.