Buorre iđit, god morgen på denne siste  torsdag før jul. Jeg klarer jo ikke stresse, trenger fortsatt minst en stor kopp kaffe før jeg klarer å komme meg i gang og det betyr altså nesten en times tid. Hodet mitt er fullt av bomull og jeg har ikke helt klarsyn i dag.

Hvordan går det med dere der ute i dag?

Jeg skal altså gjøre siste innpakkinger og jeg skal steke en elgstek som min far og min bror skal få i mellomjula, eller romjula som det egentlig heter. Hvorfor jeg nå har begynt å kalle det for mellomjul, det aner jeg jo ikke.  Men som bildet viser så kan dere jo se hvorfor mellomjul kom ut av hodet mitt.

Jeg kjenner veldig på at ting begynner å bli uoverkommelig igjen at bare det å gjøre to ting på en dag blir vanskelig. I dag skal jeg som sagt ordne siste juleting, det er ikke noe problem, jeg skal ikke inn i noe butikk, jeg har de ferdig selv. Jeg skal pakke de inn, dra og levere dem. Sette stek i ovnen, pakke og rydde og ordne 2.etg. og til slutt dra til faren min og ønske han og broren min god jul og godt nytt år. I grunnen har ikke dette vært noe problem for meg før. Noe av dette gjør seg jo selv. Som steika, den er bare å få i ovnen, så gjør den jobben selv. Men bare tanken er vanskelig.  Det er rart hva hodet gjør med en noen ganger. Det er bare å komme seg i gang, kroppen følger nok automatisk etter.

Selv om min kropp er veldig treg til å følge etter når det gjelder husvask og den trenger veldig mye hvile. Når det gjelder pakking går det veldig mye på automaten, men vi skal til et sted i januar hvor da det er mye klær fra før. Og jeg tenker at bare jeg har med nok ull, så er jeg berget.

Hva gjør du denne siste torsdagen før jul?