Hei i natten der ute!
Klokken er 0420 og jeg trøster meg med at den snart er halv fem. Det høres ikke så halvgalt ut. men jeg har jo vært våken 1 time allerede. Jeg har i alle fall fått sovet noen timer i natt. Noen er bedre enn ingen. Når jeg ser ut på fuktigheten og tåken, så skjønner jeg jo hvorfor pusten piper og kroppen verker. Man er jo et levende barometer. Hadde det bare vært høyre kne som sa i fra og ikke absolutt alt i hele skrotten. En skulle jo tro at man var den 7. mor i huset og 110 år og ikke den som hadde gått lenger enn langt og bare 53 år.
Men slik er det blitt dette livet. Før klarte jeg på en måte å kaste meg rundt og gjøre ting når jeg hadde disse smertene, men nå klarer jeg ikke det pga at jeg er så sliten. Utmattelse er noe rare greier, Du kan føle deg helt fin og plutselig blir du helt overmannet av en følelse at du ikke klarer noen ting. Bare det å komme seg fra første etg. til andre etg. for å gå på do kan være uoverkommelig.
morgenkåpen er på og fyr på peisen og plassen min i sofaen!
Jeg kaller kroppen min for fengselet mitt. I gode perioder har den sluppet meg ut på prøve. Noen ganger kan prøvetiden vare lenge. Nå har prøvetiden vært ganske lenge synes jeg. Men jeg har jo dårlig kortidsminne, så jeg blir jo minnet på av venner og familie at kanskje det ikke er slik. Men jeg synes det er fint at jeg synes at den har vart lenge 🙂 Jeg hadde en veldig god periode i fjor sommer. Men nå synes nok kroppen at jeg har fått nok. Av og til så forholder jeg meg til kroppen som om jeg har skilt meg fra den. Som jeg gjør nå. Snakker til den på en måte. Sier, “ok, du får gjøre det du gjør, så gjør jeg det jeg gjør.” Det er som om hodet (det mentale) og kroppen har skilt seg. Men det fungerer jo ikke, for kroppen vil jo ikke gjøre det som hodet vil. Det er veldig dumt synes jeg da, men de gangene jeg har prøvd det har det gått skikkelig galt. Derfor har jeg måtte lære meg å leve slik hode ikke vil. Med aktivitet og hvile. Det vil si at jeg må være flink til å hvile i løpet av dagen. Jeg er IKKE god til det men prøver. Det som er viktigst er å ikke legge ut på 3 timers skogstur, men 1 time. Etter aktivitet er det hvile. Det er min vei. Slik må det være. Aktivitet kan være mye.
Nå sitter jeg her og ser at det lysner av dag. Det er grått og rått. Hunden Alice ligger sammenkrøpet ved siden av meg . Hun bryr seg ikke om det er rått og grått ute, hun er bare glad jeg er oppe. Jeg hører på radio og setter meg godt til rette i hjørnet mitt i sofaen og slapper av og ser ut i tåkehavet.
Det blir nok en fin dag i dag også, jeg skal på møte i dag. Så blir det vel en hvil etter det, antagelig en lang en etter turen med Alice.
Nå må dere ha en god onsdag, og husk hvis ting ser farlig ut, gjør som Mumitrollet og Sniff; ta med saft og niste.
Toivosdattera
#blogg #me #ms #utmattelse #fatique #astma #helse #hverdag #flesthverdager #søvnløs #insomnia #aktivitet #hvile #allergi
