Dette er prosjektet jeg holder på med for tiden på vevhula – den skal bli 10 meter (puh)
God tirsdags ettermiddag der ute!!
I dag har jeg vært på vevhula. Vi har omorganisert hula mer enn jeg har vevd, men koselig har det jo vært allikevel. Alltid koselig å møte disse damene. Har jo hatt med meg hunden Alice. Hun er bestandig med meg dit. Hun er blitt så flink. Reagerer ikke så mye på lydene der lenger. Hun gikk til og med i bena på oss når vi flyttet på vevene og tok ned vevene. Hun stod inne i en slik en som den nedenfor når vi dro den bortover gulvet, men det ble litt for mye for henne, så hun fant fort ut at det var lurt å flytte seg. Jeg liker å være på vevhula og jeg liker å ha hunden med meg. Jeg merker godt at jeg har fått lite turer etter at vi måtte avlive hunden min Storm like før jul.
En slik vev var hunden Alice inne i når vi drev med flytting av den i dag
Det er litt rart å tenke på at nå er det bare to igjen av av en hundeflokk på fem. De to som er igjen er hunden Alice og hunden Stella. Stella heter egentlig Stella Polaris (Nordstjernen). Hun kommer nemlig fra Nordland. Vi kom til å ta henne med oss nedover ved et uhell. Vi var på besøk hos en slektning av meg i Bleikvasslia og der var det noen valper og jeg syntes jo at faren min trengte en valp. Jeg ringte til broren min og spurte om ikke han var enig. Det var han jo selvsagt. Faren min ble jo ikke spurt en gang. I dag lever de to som et gammelt ektepar. Stella og faren min. Når de er her på besøk og hunden Stella synes at de har vært her lenge nok, dytter hun snuten i benet på faren min og maser at nå må de nok dra hjem. Så spør faren min, “skal vi hjem nå da?” Hunden Stella løper mot gangen og hvis ikke faren min kommer med en gang, så kommer hun og henter han. Merkelig par de to. Vi låner henne når vi skal på fjellturer. Vi passer henne også for pappa. Vi kan jo si det slik at disse hundene har gått litt om hverandre hvis noen har vært syke osv.
Bildet er tatt på Kollungen i Skjåk for fem år siden. Fra venstre min søster med hunden Stella, min nevø med hunden Alice, så min vakre avdøde Storm også min bror med sjefstispa Aura. Den femte hunden hadde ikke kommet enda.
Hunden Alice bor hos meg for tiden. Men det er bare midlertidig, for hun bor egentlig hos søsteren min i Oslo. Hunden Storm, var alfaen i flokken. Han ordnet opp hvis damene ble litt uenige. Sjefstispa Aura var også en omplasseringshund (som Alice), som broren min tok seg av. Hun fikk dessverre en svulst på hjernen. Hun var en morsom liten skrue.
Storm var en skikkelig kosegutt som likte å ligge i fanget, men han var ikke noen lett kar.
Storm var alltid med når vi var på fjellturer, det være seg lavvo tur, eller om vi var på trugetur. Det hente seg at jeg måtte sette han igjen når vi dro avgårde på arrangementer osv. Men da var det alltid noen der som kunne ta seg av han. Det være seg noen i familien, eller noen gode venner. Storm hadde en “ekstraeier” de siste årene av sitt liv. Grunnen til det var at jeg ble så syk. Jeg er så glad for den hjelpen jeg fikk av dem. Hadde det ikke vært for dem, så måtte han rett og slett blitt avlivet. Så takket være gode venner, kunne Storm leve så lenge han klarte.
Jeg savner ofte Storm ligge ved bena mine. Vi hadde noen flotte turer sammen. Vi likte oss veldig godt på truger og han var veldig flink til å oppdra valper. Han var en klok sjel denne branden av en hund og jeg tror nok jeg må vente lenge til jeg skaffer meg en ny. Men som jeg sier hver gang noen spør meg. Jeg savner alle hundene vi har hatt. De har alle vært forskjellige og de har alle vært utrolig morsomme å lære å kjenne.
Storm som er med oss på trugetur på fjellet i Valdres og Storm med på tur til Dokkvann i Gausdal Vestfjell
#Blogg #hverdag #hundeliv #kronisksyk #Flokken #fjellet #natur #norge #tur #sosialisering #husflid #håndtverk
