Kjære medmenneske.
Det ser ut som det igjen skal bli en strålende vårdag. Som dere ser så har jeg ikke hatt ett minutt med søvn på øyet i natt. Hodet sitter på og jeg kjenner det godt. Kroppen brenner og jeg kjenner det er like før jeg går og finner meg en smertestillende. I natt har jeg meditert, jeg vet det hjelper. Tenkte kanskje jeg kunne få sove litt etterpå, men neida. Men meditasjonen ga meg i alle fall litt hvile.
Jeg sitter her i sofaen med kaffekoppen og titter på den nydelige utsikten min, det samme gjør hunden Alice. Vi har begge akkurat spist frokost og vi skal snart gå morgenturen vår. Vi har det bra sammen Alice og jeg. Hun trenger å sosialiseres og jeg får trening og kommer meg ut av huset. Det er bra, men jeg vet at jeg balanserer på en knivsegg og må huske på at selv om jeg er inne i en god periode nå, så må jeg huske at jeg ikke må være ute i skogen 3 timer, selv om jeg har lyst til det. Det holder med 1 time. Dagene etter kan bli helt ødelagt.
Når jeg nå sitter her med kaffekoppen og nyter utsikten sammen med Alice, så svirrer tankene rundt noe det som jeg og en ME mamma satt og snakket sammen om en gang. Vi satt og snakket om alle velmenende og gode råd vi bør prøve for en fremtid. Det jeg mener med det er at det er mange som kommer med forslag om hva som burde prøves av f.eks alt fra tankefelt terapi til homøopati. Hvor de selvfølgelig følger opp med; “ja for du er vel interessert i å bli frisk?” Jeg svarer som regel så pent jeg kan med et smil at jeg har stort sett prøvd alt, at jeg selv er Naturterapeut og jeg er veldig opptatt av at man skal ha et godt samarbeid med skolemedisinen. Da blir det stille.
Som ME mammaen sa; “Hva faen er det de tror, tror de ikke at vi har prøvd?”
Det er klart jeg skulle ønske jeg skulle bli frisk, men det er nåe engang slik når man har flere kroniske diagnoser, flere har vært der siden jeg har vært barn. Kronisk betyr lenge. Jeg er blitt lei av alt pratet om hva vi kan gjøre for å bli frisk, eller hva jeg kan gjøre når jeg blir frisk. Jeg blir ikke frisk. Jeg kan BLI BEDRE i perioder, men jeg blir IKKE frisk. Blir jeg noen gang frisk er det en bonus som som jeg tar om det kommer.
Det som er viktig er ikke det som skjer fram i tid, det er det som er her og nå, hvordan livet er her og nå. For vi må huske på at det uansett er flest hverdager og det er de vi skal leve og det er de vi må få til å fungere best mulig på ett og annet vis.
Og husk på det alle der ute, vi som lever i disse livene, om vi som er de syke, eller om vi er de nærmeste pårørende til de syke, så har vi prøvd det meste. Mange er på konkursen rand pga. alt det alternative og alle de private klinikkene vi bare MÅ prøve for å bli bedre, for dette koster penger.
For oss så er det her og nå og det er dagen i dag som er viktig. Det er flest hverdager.
En solrik hilsen fra
Rita Helmi
#flesthverdager #kronisksyk #vår #diagnose #naturterapeut #Fatique #ME #meditasjon #blogg
Helene Cecilia: Tusen takk skal du ha <3
Veldig bra innlegg!!
Hei Thomas:
Så hyggelig å høre fra deg. Det er en frustrasjon, men poenget er jo vel egentlig at mennesker selv velger å dra til private klinikker, naturterapeuter, healere, bruker urter, velger kjerringråd etc. Jeg er som du vet Naturterapeut selv og folk kommer selv til meg. Men jeg vil at de skal komme til meg av egen fri vilje og ikke fordi at folk “presser” dem til å komme.
Det gode liv for meg, jo det er en dag som i dag. Sola skinner og jeg kan gå ut å gå tur. Jeg kan gå i vevhula og veve. Være sammen med disse venninnene mine å le, drikke kaffe og skravle. For så å gå hjem for å hvile i ettermiddag. Klarer jeg det, da har jeg hatt en fin dag.
Du må komme på kaffe, jeg bryr meg ikke om at huset står på hodet. Kom og nyt utsikten sammen med meg
Hei Rita, Jeg forstår godt frustrasjonen din, men alle tror jo at det som har funket på dem også funker på alle andre, desverre er det jo ofte ikke slik og har man prøvd mange nok ting så mister man jo også litt trua på at det faktisk er noe som virker. Kanskje vi bare burde bli litt flinkere på å bare være medmennesker istedenfor og alltid komme med råd, for oss som sliter så blir ofte råd bare en ekstra belastning som vi tar med oss selvom jeg forstår at det bare er velment. Kanskje er det vi egentlig trenger bare venner som faktisk tar seg tid til å komme på besøk, som viser at de bryr seg uavhengig av åssen du har det eller åssen det ser ut i heimen! Men alt skal jo være sånn på stell i dag vettu, alt skal være tipp topp hele tiden og gud forby om det ikke er det du selv også strever etter det. Men hva er det gode liv egentlig? Hva er det som gir hver og en av oss glede og lyst til å stå opp om mårran? Jeg tror kanskje vi selv vet det best og ikke alle andre 🙂 Håper du får en fin dag Rita, og håper vi finner tid til å sees igjen snart en dag du føler deg frisk nok 🙂 <3