Det var noen som fant den bryteren igjen på meg i natt. Jeg sov litt og våknet, sov og våknet. Den bryteren var ikke mye av. Så plutselig ringte klokka. Det var jo lurt at den skulle ringe klokka 0630 i dag. Mandags morgen. Jeg som skal så fryktelig mye i dag. Jeg føler meg tygd på, spytta ut og tråkka på. Så er det ei frøken da som tenker at joda, hun synes nok at jeg skal stå opp. Hunden Yatzy skal i alle fall ut og tisse. Men det skal hun jo egentlig ikke. Hun skal ut og kaste ball. Grunnen er jo at det regnet så mye i går og hun ville ikke så mye ut. Jeg måtte lure hunden Yatzy med meg ut og måten jeg gjorde det på var at jeg fant en rød ball og kastet ball i hagen. Da var det greit å gå ut, men da glemte hunden Yatzy både å tisse å bæsje. Så vi ut og hunden Yatzy bare står og ser på meg med et spørrende blikk, “hæ, skal du ikke finne den røde ballen og leke med meg?” Mens jeg står og sier gå og tiss og er skikkelig trøtt i trynet, står i en skikkelig kledelig rød/rosa onepiece og Kai sine blå crocks. Det er mandagens habbit klokken 0645. Hunden Yatsy finner ut at hun får gjøre sitt fornødne så kanskje jeg finner den røde ballen da. Noe jeg gjør og selv om det ikke regner så mye så drypper det litt, og det er bløtt fra i går. Jeg kaster ballen noen ganger i hagen og både ballen og hunden blir passe bløte. Jeg finner ut at nå får det være nok tidlig på mandagen og tar med både hund og ball inn.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Da vi har kommet inn, jeg har rigget meg i sofaen med kaffe, er det en som prøver å stirre meg ut igjen…. “Hvor er ballen og jeg er i grunnen ikke helt fornøyd med den kastingen din. Du kunne forresten ha tørket meg”. Noe jeg forøvrig gjør hun så litt pjuskete ut etter den litte morgentrimmen.

Jeg prøver forgjeves å tømme en mugge kaffe for å få denne “på knappen” til å fungere i dag. Tenker at jeg bør hoppe i dusjen, men da kommer en tekstmelding fra han jeg bor sammen med. Ja, han er ikke hjemme altså, Vi pleier å prate sammen, han er i Skjåk. Altså det kommer en tekstmelding om at det skulle komme en rørlegger. Ok tenker jeg da får jeg vente med å dusje til han har vært her og tømmer litt mer av den kaffen i kanna. Jeg begynner febrilsk å ringe litt rundt til venninner for å prate litt for å forsikre meg om at den knappen kan bli værende på og at den jævelen som sitter på skuldera mi og slår den av har sovna. (Den jævelen er sikkert bare våken om natta.) 

Så titter sola fram og jeg tenker at jeg må komme meg ut på tur med Hunden Yatzy før det begynner å regne igjen. Tenker at jeg skal lure med meg den røde ballen, men frøkena får det med seg. Det er jo bra, for da går hun veldig fint i band. Vi går mot renseanlegget og jeg slipper henne og kaster litt ball med henne. Dette er vist veldig artig. På veg tilbake møter vi en liten gjeng med hunder, Det er gøy, her er det lekekamerater. Da går vi gjerne en tur til vi sammen med dem.

Her møter Hunden Yatzy et par hunder. En hoe og en hanne. Det er klart man må hilse og leke litt. Litt tumulter ble det mellom disse to damene, men det fikk vi tobente satt en stopper for med en gang. Hunden Yatzy var så glad for å møte andre hunder å leke litt.

Denne lille svarte 10 mnd hannvalpen var en som ikke var redd for noen ting. Hunden Yatzy måtte sette han på plass et par ganger.

Nå ligger Hunden Yatzy helt utslått ved siden av meg på sofaen. Jeg er også helt utslått, tenker jeg skal gå å ta dagens første hvil. Etterpå blir det nok en dusj. Jeg er heldig som har klart å gå en tur i dag selv om jeg har hatt en jævel på skulderen i hele natt. Jeg har ikke tatt noen smertestillende enda i dag og tror jeg klarer meg uten frem til i kveld. Så uansett er ikke dagen så aller verst. Det er utrolig hva en hund kan gjøre med hvordan dagen din blir.

#blogg #side2 #flesthverdager #kronisksyk #me #fatique #revmatisme #fibromyalgi #ms #sjøgrens #syktarm #høst #mandag #hverdag #helse #hund

Goood morgen der ute i lørdag <3 

Endelig kom den etterlengtede søvnen. I går gikk Hunden Yatzy og jeg en tur i byen. Det ble mye på både hunden Yatzy og meg. Vi gikk hjemmefra ca klokka to og var hjemme igjen rundt klokka 1530. Tror vi kjente på at vi var slitne og trøtte begge to. Yatzy sovna på sofaen og jeg krøp opp i senga. Jeg våkna i av at Kai ropte på hunden og det var noe som reiste seg opp fra bak foran magen min. Luringen hadde kommet etter og dyttet opp soveromsdøren. Den hadde jo ikke jeg lukket helt. Klart det var bedre å ligge tett inntil noen, jeg hadde ikke merket at Hunden Yatzy hadde hoppet opp i sengen. Nå er jo jeg vant til mye større hunder som prøver å lure seg opp i sengen, så det er jo ikke noe rart at jeg ikke merket dette 🙂

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Klokken var nå over åtte om kvelden, jeg gikk ned og spiste litt, var like trett og fant ut at jeg måtte gå og legge meg igjen rundt klokka 2100. Min mann gikk kveldsturen med Hunden  Yatsy.

I dag høljer det ned og jeg har litt problemer med å få hunden Yatzy med meg ut. Jeg har litt problemer med å motivere meg selv til å gå ut i øspøsende regn også, men vi må jo det, i alle fall rundt kvartalet. 

Siden jeg har vært så på vidda i det siste sånn søvnmessig, så er jeg ikke helt sikker på om jeg har fått vist dere min nye Gákti/kofte. Den er blitt ferdigstilt. Jeg har hatt god hjelp av en venninne som er designer. Det er mammaen til hunden Yatzy, som heter Sigrun Hauge. Hun driver Sigruns systue. Min sámegákti ble fantastisk.

Den er sydd i råsilke, min gamle gákti er i tykk ull og litt tung og varm. Derfor ville jeg ha en som var litt lettere og i en annen farge enn i grå. Sigrun tegnet mønsteret av den gamle.

Den ble veldig lekker og henger fint på. Jeg liker stoffet veldig godt.  Materialet råsilke er fint for når det er varmt så virker det kjølende mot kroppen, og når det er kaldt, virker det varmt mot kroppen.

Jeg er veldig glad for at Sigrun hjalp meg med syingen, for det var første gang jeg kastet meg ut på sying av Gákti og da er det godt å ha noen som er stødige i det de gjør. Jeg var litt usikker på hvordan min holbi (kanten nede) skulle være. Men så slo jeg opp på noen sider om hvordan den tradisjonelle kvinne Gákti 1850 som brer seg over nåværende samiske områder Koutokeino, Enontekiö og Kaaresuvanto. 

Og siden vi er solens barn, måtte det være med mye gult på holbien. Jeg har tenkt å veve en holbi på grindvev, men er ikke sikker på om jeg skal ha den på denne eller om jeg skal ha den på min ullgákti i stedet. Vi får se. Jeg skal i alle fall ikke begynne å veve i dag. I dag skal jeg bare ta det med ro og se på regnet.

Nå vil jeg ønske dere alle en god lørdag. Jeg skal bare hanskes med det jeg skal hanskes med. Gå en liten runde med hunden Yatsy også skal jeg hvile resten av dagen. Ha en god plan. Også skal jeg sove natten igjennom igjen. Regner vel med at dere får høre om det hvis jeg ikke får det.

en fornøyd toivosdatter

#blogg #side2 #høst #vinter #lørdag #helg #kronisksyk #flesthverdager #samisk #kofte #gákti 

God morgen. 

Tenk om jeg nå hadde vært jernbanekonduktør og skulle startet dagen med å dra på jobb 0515. Første tog fra jernbanemetropolen Lillehammer. Phu, det hadde vært noe. Da skjønner jeg hvorfor jeg står før fem. Men i noe positivt er det da, jeg våknet ikke før kvart på fire i dag. Sovnet klokka 2300, våknet litt over 00.00 og sovnet igjen, våknet igjen og har vært av og på. Vanskelig å finne liggestilling. Jeg tror på en måte at det er verre å være av og på enn å våkne tidlig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I går hadde jeg for så vidt en god dag. Jeg prøvde å slite meg litt ut ved å gå et par lange turer med hunden yatsy. Vi fikk også besøk av en kamerat med sin hund i går. Det var morsomt å se henne i interaksjon med en Siberian Huskey. Hun er veldig sosial og fryktelig glad i mennesker. Hun ble veldig sliten, så hun sov resten av dagen. En fornøyd hund er en sovende hund.

Hun koste seg på morgenturen langs Mjøskanten mot Renseanlegget. Det er skikkelig fart i henne, slapp henne løs så hun fikk springe litt. Hun er lydig og kommer på tilkalling. Denne hunden får jeg altså ikke skrytt nok av. Det er en blanding av Boarder Collie og Cavalier. En morsom liten sak.

Her er Hunden Yatzy sammen med Espen og Hunden Atko. Atko er jo en av mest omgjengelige hundene jeg vet om. Ikke noe rart det i grunnen for det var jo min Storm som var med og oppdro han. Og lurer du på hvordan min Storm så ut så har du han her

Han var en stor Alaskian Malamute hanne som var helt utrolig. Han var sjef over flokken vår og vi hadde en flokk. Nå er det bare igjen Stella og Hunden Alice.

Her er flokken vår, min søster med Stella, Atle med Hunden Alice, Storm, min bror med lille Aura. Her ser både folk og hunder unge ut. Atle blir da 18 år i mars, så det sier litt om hvor mange år dette er siden. Storm ble avlivet for et år siden. Han var da litt over 12 år og hadde stor leddbetennelser og klarete ikke å gå trapper lenger. Han klarte heller ikke hoppe inn i bilen. Som hund så eier kan du si.

Jeg er veldig glad jeg får låne disse hundene. For jeg har hatt Alaskian Malamute i over 22 år. Hunden Stella er egentlig min, men henne satte vi hos pappa etter han ble enkemann og det var veldig lurt. De er nå som et gammelt ektepar og regne. Hun er en fantastisk hund. Jeg trenger disse hundene å bruke hodet mitt på. Få andre ting å tenke på enn kroppen min. Det er jo også derfor jeg holder på håndtverkene mine. Det er lurt å ha slike ting, og så lenge jeg har disse bena, og fortsatt kan gå på dem, så kommer jeg meg lettere ut. Selv om batteriet er tomt og trenger å lades

Da blir det rundt kvartalet og inn rett i seng. For når bena blir blylodd, da er det ingen enkel oppgave å gå tur. Da er kroppen slik at til og med det å finne fjernkontrollen og slå av TV´n er en stor bragd. Det er da denne ballansekunsten jeg snakker om kommer inn. Det er da dagene blir borte for meg og alt blir svart. Det er da det er viktig for oss å ha noen som kommer inn og gir oss vann, mat og medisinene våre. 

Jeg har hatt slike dager som går over i hverandre. Dager hvor jeg ikke våkner. Dager hvor jeg på en måte er våken og har gått tur med hunden, men husker ikke hvor jeg har gått, bare husker at jeg har gått, men dagen er borte. Jeg vet jeg har vært ute. Husker jeg gikk ut døra, og inn igjen – men ingen ting i mellom. Kognitiv svikt. Sovet i dager uten mat, uten drikke. Jeg har blitt spurt, men takket nei. Jeg husker ikke. Medisiner som blodtrykksenkende medisiner er ikke blitt tatt, fordi jeg har sagt at det ikke er så farlig. Men det er det jo. Alt dette husker jeg jo ikke. Etter dette kom dosetten frem.

Hvis dette her, at denne ønskekonduktøren skal fortsette å våkne/ikke sove og stå opp så tidlig, da er jeg litt redd for at en slik soveperiode kommer snart. Jeg er i grunnen mest redd for #ME/CFS nå ikke så mye alt det andre. Det er #fatique som gjør at jeg sover.

Inntil da får jeg late som jeg er jernbane konduktør og koker kaffe fordi jeg skal på jobb 0515

Ha en fantastisk fredag der ute. Hunden Yatzy har lært seg til ikke ense meg en gang når jeg kommer ned. I dag skal vi til byen, så skal vi i vevhula.

#fredag #flesthverdager #blogg #side2 #høst #vinter #kronisksyk #fibromyalgi #me #fatique #hund #revmatiker #våkenetter 

God morgen på torsdagsmorgenen ! 

Jeg er oppe og nesten våken. Jeg sitter i sofaen, reiser meg og rusler litt rundt og småbanner litt inni meg. Hunden Yazty er ikke berørt i det hele tatt hvordan jeg har det. Hun er bare såre fornøyd at jeg står så tidlig opp og kommer ned i stuen og holder henne med selskap. Hun er bare veldig glad og fornøyd. Jeg liker denne hunden. Hun er veldig morsom. Snill og god, glad i andre hunder og hører når man snakker til henne. Veldig glad i å gå tur. Da kommer Boarder collien fram, hun ringer meg inn noen ganger i løpet av turen for å være sikker på at hun skal få med seg hele meg 🙂  Hun er i det hele tatt en veldig trygg og god hund, jeg håper jeg kan være “tante” flere ganger til henne. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg koker meg kaffe og prøver å se litt på tv. Klarer ikke å strikke noe, grunnen er jo klar, høyre og venstre skulder er alt for betent. Jeg prøver å tenke slik som min venninne Gry sa, “tenk at du har en kork i hver armhule, de skal ikke falle ut og bruk bare håndleddene”. Det må jeg øve på når jeg blir friskere. Jeg øver på alle slike ting. Skriving osv. Mine skuldre har en tendens til å trekke seg opp mot ørene, det er som jeg skal kjappe meg. Stressrelatert fra jeg var i arbeidslivet. Jeg har hatt veldig stressrelaterte yrker som bl.a i helsevesenet som spesialpedagog, skoleverket som spes.ped/lærer, i forskjellige organisasjoner (som Amnesty) og i politikken. Så når jeg i en alder nesten midt i 50 årene prøver å lære meg nye teknikker, blir som å lære voksne hunder å sitte. Det er ikke umulig, men tar litt lenger tid.

Det med tv´n er ikke så greit finner jeg jo ut. så jeg finner frem slyngene og henger de opp og legger meg ned i en passe hvilestilling og får slappet av i bekkenet og hoftene. Jeg har noen øvelser jeg gjennomfører. Disse øvelsene blir jeg nødt til å gjøre hver dag igjen nå tenker jeg. Jeg ligger ikke med disse øvelsene så veldig lenge, men kjenner at tanken er tom. Energien er helt på bunn, aner ikke hva jeg skal gjøre for å få fylt på.

De øvelsene jeg gjorde var ikke så veldig harde, men jammen var de harde nok. Jeg kjenner jo at det gjorde godt for bekkenet og det er slik jeg må igjennom. 

Noe som er forskjell fra i går er at den hengemyra jeg skrev om i går, er der fortsatt, men jeg er i et annet modus i dag. Jeg pratet med legen og mannen min om det i går. Men det var en av leserne mine som kom med en klok melding i går som fikk meg til å slappe litt av og det var at kanskje det er meningen jeg nå skal bare slappe av, hvis jeg stresser så går jeg lenger ned i hengemyra. Du vet det utrykket “når du havner i myra, må du være stille, ellers går du lenger ned i myra.” Så kanskje jeg bare skal ta det med ro en stund til, til tiden er moden for meg, til myra er tørka. Tålmod er en dyd. Sa bestemoren min. 

Selv om jeg føler meg mentalt litt bedre i dag har jeg det som vi kaller hjernetåke. Litt vanskelig for å få ting til å sitte når jeg skal lære samiske ord osv.

I dag skal jeg ha samisk undervisning klokka 0800, Hjernetåka sitter godt utenpå og jeg titter så vidt ut. Men jeg synes jo at det går bra på sett og hvis. Jeg har fått sydd meg ny Gákti/kofte. Det er en tradisjonell kvinnekofte fra 1850. Nåværende samiske områder er Koutokeino, Enontekiö og Kaaresuvanto. Samisk migrasjon til de nye områdene forårsaket grenseforstyrrelser, 1852 mellom Finland og Norge og 1889 mellom Finland og Sverige. 

Kofta/gákti er sydd i råsilke og jeg ble veldig stolt av den. Når jeg har holdt på med dette, så har jeg også trent på samiske ord og det er gøy.

Jeg tror dette beltet min slektning i Rovaniemi laget til meg blir veldig fint til denne kofta.

Jeg må si jeg har hatt stor hjelp av “mammaen” til Hunden Yatzy. Det er designer Sigrun Hauge. Hun er  bare råflink, og jeg kan anbefale henne på det varmeste. Hun hjalp meg å tegne av mønster fra min gamle kofte og hjalp meg med de vanskelige delene. Hvis noen lurer på hvor hun holder til. Så holder hun til i Gausdal. 

Nå skal jeg ta Hunden Yatzy ut en tur før jeg skal trene hjernen litt før undervisningen. Jeg gleder meg alltid til det, for jeg synes det er viktig med hjernetrim.

Ha en god torsdag der ute. 

hilsen Toivosdattera som stadig er i hengemyra, men som har slutta og kave så mye i hverdagen

#blogg #side2 #kronisksyk #flesthverdager #høst #vinter #hverdag #helse #nrf #revmatisme #me #fibromyalgi #sjøgren #ms #samisk 

Hei alle der ute. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I natt våknet jeg klokken kvart over tre. Jeg hadde store magesmerter etter gårsdagens undersøkelse. De tok noen biopsiprøver av magesekk og tolvfingertarm og jeg blør litt. Jeg bruker store doser med blodfortynnende og blør lett. Så når klokken ble kvart over fem kastet jeg inn håndkleet og rett og slett stod opp. Klokken ett i dag skal jeg tilbake til legen og skal ha flere undersøkelser av betente leddposer og senefester i skulderledd.  Noe som jeg igjen gruer meg noe voldsomt til igjen. Virker som det skal fortsette slik annenhver uke fremover, inn på en eller annen slags undersøkelse.

Dette er slettes ikke likt meg å bli hengende så lenge nede i denne her myra og klage, eller være så lei av egen situasjon og kropp. Jeg pleier å ha en egen evne til å se lys uansett hvor mørkt det er. Jeg har i alle fall sett lysglimt. Har klart å være selvironisk og hatt litt humoristisk sans, men nå finnes ikke disse ordene en gang i mitt ordforråd en gang. Jeg er den som pleier å heie frem andre og meg selv med. Men nå er alt bare fuck fuck fuck og atter fuck fordi alt er vondt vondt  og atter vondt. 

Jeg MÅ bare komme meg ut av denne hengemyra. Dette er jo ikke bra. Det er godt jeg har denne vevstua sammen med disse to venninnene mine, da må jeg ut noen dager i alle fall. Det går jo ikke fort frem det jeg holder på med på den veven, når armene ikke vil gjøre det jeg vil, men jeg kommer ut. Og det der godt jeg låner alle disse hundene for da MÅ jeg på tur. Nå har vi en liten søt frøken som kalles Yatsy. Hunden Alice kommer snart tilbake. Men akkurat nå bor Hunden Yatsy her. 

Kai og Hunden Yatzy. Yatzy har adoptert både Kai og stolen. Eller hun har adoptert hele huset. Hun passer på oss, vi er blitt en flokk allerede. Hun er en veldig morsom liten sak. Blanding mellom Cavalier og Boarder Collie. Lett å ha med å gjøre. Snill og koselig liten sak. Jeg blir glad bare jeg ser på henne. Hun er også en med mange utrykk og lett å lese. Hun skjønte ingen ting når jeg kom ned klokken kvart over fem i dag tidlig, men slik er det i dette huset.

Så neste prosjekt er ut av hengemyra, svelg stoltheten, spør om hjelp til støvsuging og vask av gulv. Kanskje det hjelper. Jeg klarer ingenting med disse armene. Så kanskje jeg blir bedre humør da – aner ikke. Bare det å spørre om hjelp er stor belastning for meg, Hmmmm. nei dette er så vanskelig. Men jeg finner nok veien tilbake til meg selv snart – sola kommer nok tilbake , det er fortsatt flest hverdager.

Hilsen toivosdattera som ser etter sola

#blogg #side2 #flesthverdager #kronisksyk #revmatisme #høstmørke #hengemyr #me #fibromyalgi #smertepasient #syktarm

Det er jo en grunn til at jeg skal på disse undersøkelsene, jeg er jo ikke akkurat sprek for tiden. Men du verden slik som jeg gruet meg. Jeg er sliten av og være sliten og jeg er sliten av at kroppen hele tiden er vond. I går tok vi litt grep her og reiste i varmtvannsbasseng også tok vi sauna. Det var deilig for både kropp og sjel. Det var godt en stund.

Nå ligger tåka helt nedpå Mjøsa og det liker slettes ikke astmaen og det er jo heller ikke et sjakktrekk når jeg skal ha en slange nedover halsen, men hovedproblemet med den undersøkelsen er jo at jeg ikke klarer å slappe av. Jeg brekker meg jo bare jeg får tannbørsten bak i munnen. Det var bare å komme seg avgårde, så vi kunne få det unnagjort. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Heldigvis fikk jeg kraftig bedøvelse, de prøvde ikke en gang uten. For jeg hostet så av astmaen i dag. Det var like greit, for da slappet jeg av og ble ganske så like glad. Undersøkelsen gikk veldig fint og de fant ikke noe galt i spiserøret. Men de tok biopsi så får vi se. Grunnen til at jeg skulle ta disse prøvene er at jeg ganske ofte føler at det sitter en klump i halsen og jeg har kramper i spiserøret og maten går opp i stedet for ned. Men som sagt det var ikke noen innsnevringer.

Som jeg har sagt før så blir jeg litt lei av at denne kroppen ikke kan fungere. Jeg trenger dette spiserøret mitt. Jeg trenger å få i meg mat, spesielt nå som jeg har så mye diare´ pga colitten.

Det eneste som ruller i hodet om dagen er søvn. Hvis jeg har to ting å gjøre samme dag, så kjenner jeg at jeg blir helt pumpa og må mobilisere alle de krefter jeg har i kroppen. Skal jeg være sosial eller vi skal på reise og være borte i flere dager, så vet jeg at jeg kommer til å få det igjen dagene etterpå – de kommer til å bli svarte, borte. Men det er slik prioriteringene blir. Skal jeg komme meg ut av huset blir det slik. Men det kan virke som jeg må være litt mer forsiktig nå, for jeg hadde en flott sommer og tror at jeg fortsatt kan ture frem, men det kan jeg ikke nå når høsten er kommet. Jeg har fortsatt ikke råderett over kroppen min, som jeg hadde i sommer. Hode og kropp henger fortsatt ikke sammen. De er veldig lite enige, mye mindre enn på lenge.

Toivosdattera som må finne balansen igjen, for det er flest hverdager

#blogg #Side2 #flesthverdager #kronisksyk #me #fatique #fibromyalgi #revmatisme #nrf #artrose #ms #høst #vinter #astma #syktarm 

Jeg våknet i dag, helt utslitt. Blir helt fortvilet når jeg ser på klokka. Jeg tror jeg drar tilbake til Wonderland, fordi det nå er søndag den 4. november og klokka er 0915. Sist jeg så på klokka så var det fredag kveld 23.10. Vi kom hjem fra faren min, etter vi kjørte søsteren min og Hunden Alice ut dit. Hunden Alice ble veldig glad for å se henne igjen og ville slettes ikke være med oss tilbake. Vi kunne bare dra sa Hunden Alices hundeuttrykk. 

Tenk jeg har sovet i over 24 timer. Lørdagen er borte, jeg tror jeg minnes jeg var nede i går kveld og spiste to bananer og to mandariner og fikk litt trøst av min mann. Så er alt mørkt igjen. Men jeg kan ikke si om jeg har drømt det eller om jeg var det. Jeg har fryktelig vondt i kroppen i dag og måtte bare krype tilbake i sengen klokken 12 i dag. Mannen min fikk beskjed om å vekke meg klokken 14, hvis ikke ville jeg nok sovet til i morgen. Er det mulig? spør jeg. Jeg vet jo at det er mulig, for det har vært dager jeg har ligget slik før. Men jeg har ikke lyst til at kroppen min skal ta meg tilbake dit nå. Er det andre der ute som opplever å havne tilbake der, etter de har opplevd tilfriskning over tid?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg blir så lei meg og fucked av dette livet noen ganger, spesielt nå. Nå har jeg også fått betennelse i slimposen i begge skuldrene og i senefestene, samt i hoftene. AGH. 

Ja ja, en dag borte fra livet igjen. Jeg lurer på hvor mange dager jeg har gått glipp av, som er helt svarte – ooops der glapp den også ut av hendene. He he kanskje jeg vil leve lenge, siden jeg ikke har fått med alle dagene 🙂

Jeg er like trøtt i trynet i dag. 

Ha en god søndag til alle der ute

#blogg #side2 #vinter #helse #me #revmatisme #ms #fibromyalgi #kronisksyk #syktarm #flesthverdager #søndag #hverdag

Buorre iđit (god morgen), mo manna (hvordan går det) godt folk.

Jeg har bestemt meg for å la armene få hvile mest mulig i helgen. Det byr jo selvfølgelig på problemer, for jeg er jo født utålmodig. Jeg brøytet meg jo vei under fødselen har min mor fortalt. Jeg kom før jordmor, lege og selv min mor var klar til det. Min mor hadde fått en likeglad sprøyte, så hun klarte ikke si i fra når hun kjente at jeg kom, så når jordmor og lege kom, var jeg allerede halvveis ute. Så med slike mennesker som meg, som i utgangspunktet løper gjennom dusjen på veg til håndkleet (det var før jeg ble så syk), har problemer når de ikke skal ha noe i hendene. Da blir det tankekjør, og det jævla tankekjøret er heller ikke bra.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er jo ikke bra for skuldrene å holde på med produseringen av disse sokkene heller. Det blir noen føtter som blir varme til jul i alle fall. Nå har jeg fått ferdig 6 par. Må ha en pause her også. Tirsdag var jeg i vevhula og hovla om, skuldrene hadde ikke godt av det heller. Mandag skal jeg tilbake. Kan tenkes at jeg kunne holde på med litt forskjellig. 2 timer på og 2 timer av f.eks. Som sagt ikke flink. 

Tankekjøret nå for tiden er at hvis armene mine ikke skal fungere, hva pokker skal jeg finne på da? Og det er noe dritt at jeg har måtte begynt på de smertestillende som jeg klarte å slutte med i fjor sommer. De som jeg hadde brukt store doser med i flere år. Jeg brukte 6 i døgnet av dem og klarte å kutte dem på 14 dager. Jeg var utrolig syk når jeg sluttet med dem. Skulle vel kanskje trappet litt meg forsiktig ned. Men for meg var det viktig å slutte med dem før jeg begynte på andre medisiner. Nå bruker jeg noen om natta som slår i hjel virkningen av disse opiatene, men jeg kan bruke dem om dagen. Jeg blir så forbanna på at jeg igjen må bruke dem. Men hva faen skal jeg gjøre? Jeg vil ha et liv også. Ja ja, jeg har sluttet med dem før, så jeg klarer nok det igjen, nå blir ikke det så lenge jeg skal bruke dem håper jeg.

Det er tankekjøret for tiden. 

Men så fikk jeg en gledelig overraskelse i posten av en slektning av meg i Rovaniemi i Finland. Han er sønnen til kusinen min. Han har laget et beltet til meg som jeg skal bruke til samekoften min. Det blåe representerer vann, det hvite snø og det i sølv representerer is. Alt handler om følelser og det passer jo en som er født i krepsens tegn.  Det var hyggelig å få en pakke i posten og det ga en liten piff på humøret mitt. 

Jeg holder på å syr ny kofte i rå silke. Jeg får god hjelp av ei designer venninne.

Nei tankekjøret er ikke heldig. Jeg rusler de turene jeg kan med Hunden Alice. Til uken skal Hunden Alice være hos faren min på Vingrom. For da skal jeg passe en annen hund. Da skal Hunden Yatzy være her. Det er hunden til designer venninnen min, den skal være her en uke. Vi får gå og rusle langs Mjøsas bredd i blåst og regn og legge tankekjøret igjen ett eller annet sted også får vi fryse litt og det får være kaldt som faen og vi får slutte og bry oss.

Hilsen ei som vil la tankekjøret ligge igjen utenfor døra.

#vinter #blogg #side2 #kronisksyk #helse #flesthverdager