Vi må aldri aldri glemme !!!

Reklame | https://www.nrk.no/finnmark/frigjoringen-av-ost-finnmark-_-en-rask-innforing-1.11998524

I går var det 73 år siden Frigjøringen av Norge – Vi må aldri, aldri glemme.

 

I 2015 var det 70 år siden krigen var slutt, i dag er det 73 år siden. Min far er født Berlevåg i -39, hans familie feiret nok ikke på denne måten som disse. De var nok glade for at krigen var over, men det var nok med en bittersøt smak i munnen. De mistet alt de eide. Jeg har vært et par ganger og sett det svarte hullet der huset stod. De dro aldri tilbake og ble med på gjenoppbyggingen. En av hans brødre ble igjen i Berlevåg, de rømte nok il en av de mange hulene og ble huleboer.

Hvor mange var det som flagget i går? På 8. mai – Frigjøringsdagen. Jeg tror ikke huset mitt flagget heller… Hadde jeg vært hjemme hadde jeg flagget med både Samisk og Norsk flagg. Jeg tror faktisk jeg må skaffe meg et finsk flagg også, for jeg ville flagget med det også. Vi må aldri aldri glemme.

Som bildet viser så var det stor feiring i Oslo på frigjøringen, og det skulle bare mangle, det var jo en gledens dag. Det var også feiring store deler av landet. I går var det 73 år siden frigjøringen av at Norge var okkupert av en fremmed makt, Hitlers Nazisi Tyskland. Men det er 74 år siden de tyske styrkene trakk seg ut av Øst – Finnmark og begynte sin tvangsevakuering av befolkningen og tok i bruk brent jord taktikk. Min familie var en del av de som ble tvangsevakuert. Pappa er født Berlevåg. Jeg tror at frigjøringsdagen for min familie og alle i hele landsdelen Finnmark og Nord – Troms hadde en bittersøt ettersmak. 

 

Frigjøringen av Finnmark

Norske soldater fra 2. bergkompani marsjerer inn i Bjørnevatn i Øst-Finnmark i november 1944. Da hadde allerede sovjetiske styrker presset tyskerne ut fra Øst-Finnmark.

FOTO: SCANPIX

Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk fra oktober 1994 til mai 1945. Den tyske okkupasjonsstyrkene raserte Finnmark og Nord – Troms under evakueringen av befolkningen. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler og iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic. Tyske tropper trakk seg etappevis tilbake til sør for Lyngen i Troms Fylke. Nær 60.000 av sivilbefolkningen ble tvangsflyttet sørover. Min farmor Nikoline Alvida ble enke. Hennes mann, min farfar Matti Adolf Pekanpoika Laakso omkom i Berlevåg da flystripa ble bombet av de allierte. Mange av de ti barna ble skadet av splinter fra bomben. Min far som snart er 80 år har fortsatt splinter i kroppen. Min farmor måtte dra som enke alene med 10 barn og 1 barnebarn.

Den finske fortsettelseskrigen

Under den finske fortsettelseskrigen fikk Finland støtte fra Tyskland, og denne støtten var avgjørende for Finland mot de sovjetiske angrepene. Etter tre års stillingskrig ved Litsa-elva i Russland, hvor tyske tropper på grunn av det uframkommelige landskapet og sterk sovjetisk motstand gikk de inn i en stillingskrig. Så angrep sovetiske tropper tyskerne. Frem til da hadde dette avsnittet de høyeste tapene på hele østfronten med titusener døde soldater på begge sider. Våpenstillstanden påla Finland å drive ut de tyske troppene. Skulle dette mislykkes, så ville sovjetiske styrer komme å gjøre det. Det ville bety en sovjetisk okkupasjon av Finland. Finnene klarte heldigvis å presse de tyske styrkene ut gjennom Lappland og inn i Finnmark. Operasjonen ble kalt for Operation Nordlicht, og den finske fortsettelseskrigen ble formelt avsluttet ved fredsavtalen i Paris i 1947.

I fortsettelseskrigen i Finland mistet de 60 000 mann og 50 000 mann ble invalidisert. Min fars eldste bror var med å kjempet på østfronten og ble skadet.

De karelere som hadde begitt seg hjem etter den finske gjenerobringen måtte igjen flykte, for som følge av de store territorielle tapene (10% av landet totale areal) til Sovjet. I 1944 var en halv million finner blitt hjemløse, men Finland unngikk på denne måten å bli okkupert av Stalin. Men de måtte til gjengjeld holde seg alliansefritt under den kalde krigen og spørsmålet om Karelen har fortsatt å spille en viktig rolle i finsk etterkrigshistorie og politikk. Jeg og min mann drar til finske Karelen hver sommer. Vi føler oss hjemme der, det samme som jeg føler når jeg kommer til Lappland, og det er det samme om det er Lappland i Norge, Sverige eller Finland – det er Lappland. Jeg ønsker meg til Russiske Lappland snart.

Fra en av våre mange turer i Finske Karelen.

Sovjetisk offensiv

Den 7. oktober 1944 starter den røde armé en motoffensiv mot tyskerne, det er full styrke langs hele fronten i nord. Samme dag starter tyskerne sin operasjon som de kalte operasjon Nordlys. Tilbaketrekningen av de tyske styrkene fra Nord – Finland, Russland og Nord Norge frem til Lyngen var et faktum. Denne tilbaketrekningen omfattet omtrent 200.000 menn,  tusenvis av krigsfanger. Min far har fortalt at de kastet brød til de russiske krigsfangene i Berlevåg, til gjengjeld fikk de tilbake leker de laget av flis. 

I operasjon nordlys var det også med 20 000 kjøretøy. samt 60 000 hester. I operasjonen falt det 8.263 tyskere og 6.084 russere.

Sovjetiske styrker krysser den norske grensa

Den 18. oktober 1944 tar de første Sovjetiske soldater over den norske grensa uten at den Norske Londonregjeringa var informert. Mange lurte nok på hvor langt inn i Norge russerne ville gå, og hvor lenge ville de bli stående.

25. oktober 1944 blir Kirkenes befridd av styrker fra Sovjetunionen. Dette skjedde ikke uten kamper. Da Sovjetstyrkene endelig gjorde sitt inntog i Kirkenes så hadde ca 6400 mennesker fortsatt tilhold i Kirkenes/Bjørenvatn området. 4000 av disse søkte ly i gruveselskapet Sydvaranger ved Bjørnevatn.

Video Frigjøringen av Finnmark - Kirkenes 1944

Bilde fra frigjøringen i Øst-Finnmark da de som hadde søkt tilflukt ved Bjørnevatn fikk sin frihet takket være sovjetiske soldater.

FOTO: NYHETSSPILLER

Natt til den 25. oktober 1944 står det soldater fra den røde arme i tunnelåpningen. De sier til de mange tusen som hadde søkt tilflukt i tunnelen at de kan heise det norske flagget, de er frie. Gleden var nok stor, men det var et begredelig syn som møtte dem da de kom hjem. Ingen ting var igjen, alt var brent.

Min farmor kom hit med sine 10 barn og det sitt ene barnebarn i 1944, min far var da 4 år gammel. De kom til et transittmottak i Øyer. Alle krigsflyktningene ble plassert på gårdene rundt omkring i distriktet. Min familie ble plassert i Vestre Gausdal. I 1946 bestemte de seg for seg for at de skulle slå seg ned her sør og fikk kjøpt seg en gård. Min farmor lengtet alltid tilbake til Berlevåg. 

Fil:Bundesarchiv Bild 101I-092-0257-18, Norwegen, Kirkenes, Soldat neben Wegweiser.jpg

Den 11. november 1944 ankommer 2. Bergkompaniet til Kirkenes. Dette er en liten styrke av Den norske brigade som har vært stasjonert i England, og de er på kun 260 mann. De har ingen kjøretøyer og ikke forsyninger. De synes finnmarkingene ikke var noen gode Nordmenn, fordi finnmarkingen har holdt for tett kontakt med okkupantene. Det syntes de her nede om mine slektninger som var blitt tvangsevakuert også. De hadde jo et finsk navn og finlenderne var ikke noen populære mennesker etter krigen. De hadde kjempet sammen med tyskerne på østfronten.

Siste gang jeg fikk høre at jeg var en Finnjævel og at jeg skulle dra meg dit jeg hørte hjemme var jeg 20 år. Jeg er født i 1965, 20 år etter freden kom og kommer fra Vingrom. Vi har vokst opp her, men har røtter langt der nord. Vi har familie i flere land, vi snakker flere språk og vi må aldri aldri glemme dette. Jeg er veldig stolt av min familie og jeg er veldig glad i den. 

Spesielt viktig er dette i nå slik verden er blitt i dag. Vi må løfte blikket og se utover verden. Vi har en plikt å hjelpe de som vandrer langt og har mistet alt de har på grunn av en gal statsleder. Det sitter f.eks en 12 år gammel jente i Afganistan som heter Farida, UNE mener at det er sikkert for henne og familien hennes der. Jeg tror kanskje at UNE skal dra dit og prøve å bo der sammen med de barna. Dette handler ikke om de voksne, dette handler om barn. Jeg tror vi må tenke litt barna i denne saken og tenke på noe som heter barne – amnesti. Hva ville vi gjort hvis vi hadde gått ett skritt i deres sko? Jeg vet, jeg har levd sammen med min familie.

La oss huske dette og la oss aldri aldri glemme, 73 år er ikke lang tid.

 

Ha gode mai dager, takk for at du tok deg tid til å lese 

Hilsen Toivosdatter <3

Del gjerne bloggen og følg meg gjerne videre.

 

#blogg #8mai #frigjøringen #frigjøringsdag #tvangsevakueringen #fortsettelseskrigen #lapplandskrigen #flesthverdager #finland #finnmark #troms #hverdag #vår #sommer #fortid #norsk #samisk #finsk #kvensk #Same #kven #nordmann #side2

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg