Buorre Beaivi, mo manna. God ettermiddag godt folk. Hvordan står det til.
I dag er det mandag og jeg befinner meg i Skjåk solside. Noe sol er det ikke her akkurat, for den er nok borte og kommer frem igjen og krypende ned langs fjellene i slutten av januar/februar en gang. Himmelen kan være blå, men sola ser man ikke hvis man ikke kjører til fjellet, eller går til toppen på ski. Det blir tidlig mørkt her. Jeg har vært lærling i fjøset i dag, for vi skal være avløsere her i jula. Vi er hos min svoger og svigerinne, de har norsk spæl sau. Kul rase – de er fortsatt litt redde etter de kom fra fjellet, men noen var så tøffe at de kom bort til hånda med kraftfor. Gøy. En vedde (vær) i hver binge med søyer. De hadde det supert de to.
Som jeg skriver innledningsvis så øver jeg veldig på veldig mye for tiden. Jeg øver meg på ikke å tråkke over mine grenser, slik at jeg ikke skal gå i kjelleren igjen og få alt for vonde dager. Jeg øver meg på at mennesker ikke skal “innvadere” meg. Eller jeg prøver å unngå “sjeletyvene” som jeg kaller dem. De blir jeg syk av, de suger meg tom for energi. Slike mennesker kan jeg ikke ha rundt meg lenger. Det er som de har en dukke som er lik meg og stikker nåler i den og tømmer energien ut av den, jeg blir som en marionette dukke som styres gjennom tråder.
Jeg øver meg på å gå litt lenger turer hver gang jeg er ute på tur, og det blir litt lenger hver eneste gang. Det er jeg jo ganske stolt av. Jeg øver på å gå litt lenger og fortere hver gang og jeg kjenner det både på puls og kroppen hver gang.
Over ser dere flinke Alice som jeg øver innkalling med. Hun er neeesten flink. Hun koste seg. Jeg må bare si at hunden Alice ble veldig flink til slutt og vi øver hver gang vi er ute og hun også blir flinkere og flinkere. Jeg må jo le, men vi øver. Jeg øver også på samisk, det er vanskelig, men når jeg har det foran meg skjønner jeg jo. Ikke når jeg skal snakke med noen. Da blir jeg jo helt stum. Jeg må jo bare øve. Trenger en øvingsgruppe.
Jeg ble også gjort oppmerksom på noe i dag. Det tror jeg ikke jeg skal øve så mye mer på. Det var min svigerinne som gjorde meg oppmerksom på det, Hun sa at hun syntes jeg bannet så mye i bloggen min. Ja, jeg gjør det. Jeg banner ikke så mye ellers. Men jeg banner mye i bloggen min. Jeg gjør det også når jeg har mye smerter. Hjemme. Jeg gråter også mye hjemme, når jeg har mye smerter. Men jeg gråter ikke mye når jeg er ute blant folk. Det er en måte jeg får utløp for faenskapet på. Noen går ut i skogen og roper det ut. Jeg banner gjennom tastaturet og gråter de store tårene under dyna hjemme. Det kommer jeg IKKE til å slutte med, men jeg skal heller ikke øve meg på å gjøre mer av det.
Som sagt, i dag har jeg vært sauebonde og som en politiker sa for mange år siden på en valgdebatt, forøvrig tilhørende RØDT, at sauer faktisk er ålreite dyr. Så liker jeg meg veldig godt som sauebonde.
Jeg kommer til å fortsette å øve meg med allverdens ting, det viktigste er å ikke stresse. Jeg er ikke opptatt av jula, den kommer uansett om jeg vil det eller ikke.
Gavene har jeg jo – de lages gjennom hele året og om de som får dem vil ha dem eller ikke bryr ikke jeg meg så mye om. Jeg kommer til å bli den tanta som alle får hjemmelaga gaver av alltid.
Ha en god adventstid der ute og bli med å øv dere sammen med meg.
#blogg #side2 #jul #øvelse #stressned #flesthverdager #kronisksyk
Jeg øver med deg! Men det blir mye gråt og banning her også for tiden, dessverre.
NorskeTankeriDanmark: <3
Jeg øver også masse – klem til deg <3