Klokka er fem og jeg kryper ut av senga. Den helvetes senga.

God morgen på torsdagsmorgenen ! 

Jeg er oppe og nesten våken. Jeg sitter i sofaen, reiser meg og rusler litt rundt og småbanner litt inni meg. Hunden Yazty er ikke berørt i det hele tatt hvordan jeg har det. Hun er bare såre fornøyd at jeg står så tidlig opp og kommer ned i stuen og holder henne med selskap. Hun er bare veldig glad og fornøyd. Jeg liker denne hunden. Hun er veldig morsom. Snill og god, glad i andre hunder og hører når man snakker til henne. Veldig glad i å gå tur. Da kommer Boarder collien fram, hun ringer meg inn noen ganger i løpet av turen for å være sikker på at hun skal få med seg hele meg 🙂  Hun er i det hele tatt en veldig trygg og god hund, jeg håper jeg kan være “tante” flere ganger til henne. 

Jeg koker meg kaffe og prøver å se litt på tv. Klarer ikke å strikke noe, grunnen er jo klar, høyre og venstre skulder er alt for betent. Jeg prøver å tenke slik som min venninne Gry sa, “tenk at du har en kork i hver armhule, de skal ikke falle ut og bruk bare håndleddene”. Det må jeg øve på når jeg blir friskere. Jeg øver på alle slike ting. Skriving osv. Mine skuldre har en tendens til å trekke seg opp mot ørene, det er som jeg skal kjappe meg. Stressrelatert fra jeg var i arbeidslivet. Jeg har hatt veldig stressrelaterte yrker som bl.a i helsevesenet som spesialpedagog, skoleverket som spes.ped/lærer, i forskjellige organisasjoner (som Amnesty) og i politikken. Så når jeg i en alder nesten midt i 50 årene prøver å lære meg nye teknikker, blir som å lære voksne hunder å sitte. Det er ikke umulig, men tar litt lenger tid.

Det med tv´n er ikke så greit finner jeg jo ut. så jeg finner frem slyngene og henger de opp og legger meg ned i en passe hvilestilling og får slappet av i bekkenet og hoftene. Jeg har noen øvelser jeg gjennomfører. Disse øvelsene blir jeg nødt til å gjøre hver dag igjen nå tenker jeg. Jeg ligger ikke med disse øvelsene så veldig lenge, men kjenner at tanken er tom. Energien er helt på bunn, aner ikke hva jeg skal gjøre for å få fylt på.

De øvelsene jeg gjorde var ikke så veldig harde, men jammen var de harde nok. Jeg kjenner jo at det gjorde godt for bekkenet og det er slik jeg må igjennom. 

Noe som er forskjell fra i går er at den hengemyra jeg skrev om i går, er der fortsatt, men jeg er i et annet modus i dag. Jeg pratet med legen og mannen min om det i går. Men det var en av leserne mine som kom med en klok melding i går som fikk meg til å slappe litt av og det var at kanskje det er meningen jeg nå skal bare slappe av, hvis jeg stresser så går jeg lenger ned i hengemyra. Du vet det utrykket “når du havner i myra, må du være stille, ellers går du lenger ned i myra.” Så kanskje jeg bare skal ta det med ro en stund til, til tiden er moden for meg, til myra er tørka. Tålmod er en dyd. Sa bestemoren min. 

Selv om jeg føler meg mentalt litt bedre i dag har jeg det som vi kaller hjernetåke. Litt vanskelig for å få ting til å sitte når jeg skal lære samiske ord osv.

I dag skal jeg ha samisk undervisning klokka 0800, Hjernetåka sitter godt utenpå og jeg titter så vidt ut. Men jeg synes jo at det går bra på sett og hvis. Jeg har fått sydd meg ny Gákti/kofte. Det er en tradisjonell kvinnekofte fra 1850. Nåværende samiske områder er Koutokeino, Enontekiö og Kaaresuvanto. Samisk migrasjon til de nye områdene forårsaket grenseforstyrrelser, 1852 mellom Finland og Norge og 1889 mellom Finland og Sverige. 

Kofta/gákti er sydd i råsilke og jeg ble veldig stolt av den. Når jeg har holdt på med dette, så har jeg også trent på samiske ord og det er gøy.

Jeg tror dette beltet min slektning i Rovaniemi laget til meg blir veldig fint til denne kofta.

Jeg må si jeg har hatt stor hjelp av “mammaen” til Hunden Yatzy. Det er designer Sigrun Hauge. Hun er  bare råflink, og jeg kan anbefale henne på det varmeste. Hun hjalp meg å tegne av mønster fra min gamle kofte og hjalp meg med de vanskelige delene. Hvis noen lurer på hvor hun holder til. Så holder hun til i Gausdal. 

Nå skal jeg ta Hunden Yatzy ut en tur før jeg skal trene hjernen litt før undervisningen. Jeg gleder meg alltid til det, for jeg synes det er viktig med hjernetrim.

 

Ha en god torsdag der ute. 

hilsen Toivosdattera som stadig er i hengemyra, men som har slutta og kave så mye i hverdagen

 

#blogg #side2 #kronisksyk #flesthverdager #høst #vinter #hverdag #helse #nrf #revmatisme #me #fibromyalgi #sjøgren #ms #samisk 

12 kommentarer
    1. Hadde vel vært merket av som hengemyr på kartet jeg, om søvnen uteble. Måtte de hersens smertene ta seg en bolle, så du kan få noen gode timer på øyet.
      Tvi tvi for at i natt er natten 🙂

    2. Hei hobbyfotograf, tusen takk for hilsen. Ja det blir slik. Så blir det å hvile frokost. I dag har jeg hat samisk undervisning og jeg har gått tur. Nå står lunsj hvilen for tur. Jeg tenker det er lurt i dag. Så skal jeg gjøre det dere alle råder meg til. Nemlig å ta det med ro <3

    3. Marit: Takk skal du ha. Det er gøy med samisk undervisningen. Jeg fikk ledd litt i dag. Hadde god fremgang og lærte nye ord. Nå skal jeg la det synke, så skal jeg prøve å skrive for hånd. (noe som slettes ikke går egentlig 🙂

    4. Ta det med ro og slapp av. Det er tungt med sånne våken netter, og ikke minst utrolig slitsomt. Men da er det og viktig å ta det litt med ro. Jeg og har perioder jeg våkner om nettene og ikke får sove, ikke fordi jeg har vondt sånn som deg. Men av en eller annen grunn er hode lyst våkent, selvom jeg er trøtt. Så kjenner godt til den.

    5. Ja, det gjelder å sitte still i den myra, til det verste glir over. Godt råd! 🙂 Håper dagen blir fin, lykke til med undervisningen.

    6. Høres ikke veldig behagelig du- jeg håper du blir bedre veldig snart. Ting tar tid- dessverre :/ <3

    7. Ja, det er tungt med disse netter! Da er det ikke så mye som hjelper, men jeg trur også at det er smart å prøve å slappe av. Selv om også det kan være vanskelig! Ønsker deg en fin dag! 🙂

    8. frodith: Ja jeg har alltid ønsket å lære meg det tapte språket. Når det sitter, så blir det finsk. Min farfar kom fra Hetta, rett over grensa for Kauto og min farmor kom fra Balsfjord men vokste opp i Lyngen.Har masse slekt i Finske Lappland. Min far er født i Berlevåg. Det første språket han snakket var finsk. Men som sagt han var 4-5 år da de ble tvangsevakuert hit ned. Min farmor og de eldste barna (tanter og onkler) snakket disse språkene og jeg ønsket å lære meg dem. Nå er tiden inne. Vi har en sameforening her ved Mjøsa og omeng som jeg er med i. Da har jeg noen å snakke med 🙂

    9. Du lærer deg samisk i voksen alder, så flott <3 Aldri for sent 🙂 Jeg bodde 3 år i Alta og var masse hos venninnen min i Kautokeino 🙂

Siste innlegg