Kom igjen a for pokker. Kom deg opp av denne fordømte hengemyra!!!

Posted on

 

Hei alle der ute. 

I natt våknet jeg klokken kvart over tre. Jeg hadde store magesmerter etter gårsdagens undersøkelse. De tok noen biopsiprøver av magesekk og tolvfingertarm og jeg blør litt. Jeg bruker store doser med blodfortynnende og blør lett. Så når klokken ble kvart over fem kastet jeg inn håndkleet og rett og slett stod opp. Klokken ett i dag skal jeg tilbake til legen og skal ha flere undersøkelser av betente leddposer og senefester i skulderledd.  Noe som jeg igjen gruer meg noe voldsomt til igjen. Virker som det skal fortsette slik annenhver uke fremover, inn på en eller annen slags undersøkelse.

Dette er slettes ikke likt meg å bli hengende så lenge nede i denne her myra og klage, eller være så lei av egen situasjon og kropp. Jeg pleier å ha en egen evne til å se lys uansett hvor mørkt det er. Jeg har i alle fall sett lysglimt. Har klart å være selvironisk og hatt litt humoristisk sans, men nå finnes ikke disse ordene en gang i mitt ordforråd en gang. Jeg er den som pleier å heie frem andre og meg selv med. Men nå er alt bare fuck fuck fuck og atter fuck fordi alt er vondt vondt  og atter vondt. 

Jeg MÅ bare komme meg ut av denne hengemyra. Dette er jo ikke bra. Det er godt jeg har denne vevstua sammen med disse to venninnene mine, da må jeg ut noen dager i alle fall. Det går jo ikke fort frem det jeg holder på med på den veven, når armene ikke vil gjøre det jeg vil, men jeg kommer ut. Og det der godt jeg låner alle disse hundene for da MÅ jeg på tur. Nå har vi en liten søt frøken som kalles Yatsy. Hunden Alice kommer snart tilbake. Men akkurat nå bor Hunden Yatsy her. 

 

Kai og Hunden Yatzy. Yatzy har adoptert både Kai og stolen. Eller hun har adoptert hele huset. Hun passer på oss, vi er blitt en flokk allerede. Hun er en veldig morsom liten sak. Blanding mellom Cavalier og Boarder Collie. Lett å ha med å gjøre. Snill og koselig liten sak. Jeg blir glad bare jeg ser på henne. Hun er også en med mange utrykk og lett å lese. Hun skjønte ingen ting når jeg kom ned klokken kvart over fem i dag tidlig, men slik er det i dette huset.

Så neste prosjekt er ut av hengemyra, svelg stoltheten, spør om hjelp til støvsuging og vask av gulv. Kanskje det hjelper. Jeg klarer ingenting med disse armene. Så kanskje jeg blir bedre humør da – aner ikke. Bare det å spørre om hjelp er stor belastning for meg, Hmmmm. nei dette er så vanskelig. Men jeg finner nok veien tilbake til meg selv snart – sola kommer nok tilbake , det er fortsatt flest hverdager.

 

Hilsen toivosdattera som ser etter sola

 

#blogg #side2 #flesthverdager #kronisksyk #revmatisme #høstmørke #hengemyr #me #fibromyalgi #smertepasient #syktarm

10 kommentarer

    5. Toril sin hverdag med musikken: Tusen Takk for støtten Torill. Jeg er bare ikke vant til å ha hodet der så lenge. Eller for å si det slik. Sist jeg var der så lenge, så sov jeg meg i gjennom det. Nå er jeg jo oppe og følger med. Men du og andre har nok rett, jeg må bare ikke stresse med hodet så mye og bare ta det med ro. Takk for støtten <3

    6. Det høres ikke godt ut å ha det slik, og jeg får vondt av deg <3 Håper du får hjelp.
      Det er en kjempeflott at man har humor midt i en slik situasjon slik, for det tror jeg er viktig når man har dårlige perioder med mye smerter. Jeg regner med at andre har sagt det til deg. Du har lov til å si at du har dårlige dager du også <3 🙂
      Lykke til, og håper du slipper smertene når de finner ut hva det er <3
      Ønsker deg en kjempefin onsdag <3 🙂
      Purr, purr, fra Toril og kattene

    7. Veronica Rona Thomassen: Det var kloke ord av en klok ung dame. Jeg er nok litt urolig av meg og litt redd for at jeg skal bli her litt for lenge. Men jeg lover at jeg skal ta det litt med ro. Ta de små skrittene som jeg sier at alle andre skal ta. Det hadde vært hyggelig om du hadde kommet å støvsugd for meg. Jeg lurer på om jeg hadde klart å sittet rolig og sett på 😀

    8. Skulle kommet og støvsugd for deg jeg 😉 Jeg har svart belte i støvsuging og husarbeid! Far min fortalte meg som barn om en mann som var så sterk at når han med et uhell ridde hesten ut i hengemyra, så tok han tak i sin egen lugg og løfta både seg sjøl og hesten opp og utav myra. Det gikk en tid før jeg innså at det ikke gikk an, fysisk sett. Så gikk det enda noen år, så fant jeg ut at det går faktisk, rent mentalt, å løfte seg selv opp av hengemyra. Du drar deg selv opp når du er moden for det. I myra skal du bare holde deg i ro vet du, ellers synker du enda mer, og ro er sannsynligvis noe du trenger. Snar tar du tak i den luggen din, bare vent å se.

Siste innlegg