Det jævla tankekjøret er heller ikke bra.

Buorre iđit (god morgen), mo manna (hvordan går det) godt folk.

Jeg har bestemt meg for å la armene få hvile mest mulig i helgen. Det byr jo selvfølgelig på problemer, for jeg er jo født utålmodig. Jeg brøytet meg jo vei under fødselen har min mor fortalt. Jeg kom før jordmor, lege og selv min mor var klar til det. Min mor hadde fått en likeglad sprøyte, så hun klarte ikke si i fra når hun kjente at jeg kom, så når jordmor og lege kom, var jeg allerede halvveis ute. Så med slike mennesker som meg, som i utgangspunktet løper gjennom dusjen på veg til håndkleet (det var før jeg ble så syk), har problemer når de ikke skal ha noe i hendene. Da blir det tankekjør, og det jævla tankekjøret er heller ikke bra.

Det er jo ikke bra for skuldrene å holde på med produseringen av disse sokkene heller. Det blir noen føtter som blir varme til jul i alle fall. Nå har jeg fått ferdig 6 par. Må ha en pause her også. Tirsdag var jeg i vevhula og hovla om, skuldrene hadde ikke godt av det heller. Mandag skal jeg tilbake. Kan tenkes at jeg kunne holde på med litt forskjellig. 2 timer på og 2 timer av f.eks. Som sagt ikke flink. 

Tankekjøret nå for tiden er at hvis armene mine ikke skal fungere, hva pokker skal jeg finne på da? Og det er noe dritt at jeg har måtte begynt på de smertestillende som jeg klarte å slutte med i fjor sommer. De som jeg hadde brukt store doser med i flere år. Jeg brukte 6 i døgnet av dem og klarte å kutte dem på 14 dager. Jeg var utrolig syk når jeg sluttet med dem. Skulle vel kanskje trappet litt meg forsiktig ned. Men for meg var det viktig å slutte med dem før jeg begynte på andre medisiner. Nå bruker jeg noen om natta som slår i hjel virkningen av disse opiatene, men jeg kan bruke dem om dagen. Jeg blir så forbanna på at jeg igjen må bruke dem. Men hva faen skal jeg gjøre? Jeg vil ha et liv også. Ja ja, jeg har sluttet med dem før, så jeg klarer nok det igjen, nå blir ikke det så lenge jeg skal bruke dem håper jeg.

Det er tankekjøret for tiden. 

Men så fikk jeg en gledelig overraskelse i posten av en slektning av meg i Rovaniemi i Finland. Han er sønnen til kusinen min. Han har laget et beltet til meg som jeg skal bruke til samekoften min. Det blåe representerer vann, det hvite snø og det i sølv representerer is. Alt handler om følelser og det passer jo en som er født i krepsens tegn.  Det var hyggelig å få en pakke i posten og det ga en liten piff på humøret mitt. 

Jeg holder på å syr ny kofte i rå silke. Jeg får god hjelp av ei designer venninne.

Nei tankekjøret er ikke heldig. Jeg rusler de turene jeg kan med Hunden Alice. Til uken skal Hunden Alice være hos faren min på Vingrom. For da skal jeg passe en annen hund. Da skal Hunden Yatzy være her. Det er hunden til designer venninnen min, den skal være her en uke. Vi får gå og rusle langs Mjøsas bredd i blåst og regn og legge tankekjøret igjen ett eller annet sted også får vi fryse litt og det får være kaldt som faen og vi får slutte og bry oss.

 

Hilsen ei som vil la tankekjøret ligge igjen utenfor døra.

 

#vinter #blogg #side2 #kronisksyk #helse #flesthverdager

2 kommentarer
    1. Så mange fine sokker! Jeg strikker og strikker jeg også, innimellom, men blir aldri ferdig med noe. Kjipt er det. Piller ja, det er noe jeg har fått kjennskap til de siste årene. Jeg, med den pillefobien! Men som legen min sa, er det ikke bedre å ha et liv og ta noen tabletter … enn å ikke ha et liv. Og på mange måter er det det. Selv om jeg har dårlig samvittighet hver gang jeg tar dosen. Men de hjelper meg til å være oppegående. Og om jeg har noen virkelig ille dager, så er det lettere å få ned smertene da når jeg har disse smertestillende i bunnen hele tiden. Jeg har forsøkt å slutte tre ganger, bare for å finne ut at de faktisk virker … jeg tar de ikke bare for gøy lissom. Sånn i tilfelle det skal bli vondt. For uten er hverdagen et sant lite helvete. Håper du får ei fin helg.

Siste innlegg